-Norsk Arbeid-

Ved Nils Baahus-Jessen

Mitt land, eg gjev med hugheilt mod

alt det som heiter mitt!

Min sveitte og mitt friske blod - 

sjå, det er allting ditt!

Arbeidet former mennesket, det skaper verdier og evne til å vurdere dem, det skaper legemlig styrke og sjelelig sunnhet. Arbeidet er grunnlaget for vårt liv og kultur. 

Norsk kultur er summen at alt det arbeid alle nordmenn har utført i årtuseners løp. 

Vi er derfor alle ledd i den kjede som tok til dengang den første landnåmsmann kom til Norge, og som aldri vil slutte så lenge vårt folk bygger og bor her i landet.

"Den lange, lange stien over myrene og inn i skogene, hvem har tråkket opp dem? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham." 

Mannen kommer gående mot nord. Han går og går. Hva går han etter? Eller land, etter jord? 

"Om morgningen står han foran et landskap av skog og beitemark. Han stiger ned. Her til en grønn li, han ser et skimt av elva langt nede, og en hare som setter over den i ett sprang. Mannen nikker som om det just høver at elva ikke er breiere enn et sprang. En rugende rype står plutselig opp ved føttene hans og kveser vilt mot ham. 

Og mannen nikker igjen at her på stedet er dyr og fugler, det høver atter!... Når han stanser hist og her og graver i jorda, finner han her moldjord og der myr, gjødslet av flere tusen års lauvfall og råtten kvist. Mannen nikker at her slår han seg ned... Det verste hadde vært å finne stedet , dette ingens sted, men han. No ble dagene opptatt av arbeid---" 

-

Slik tenker Hamsun seg den første landnåmsmannen i "Markens Grøde". Det kan vel være en  8-10 000 år siden de første mennesker slo seg til her oppe i dette kalde, harde og barske landet. Seinalderen kaller vi denne tiden fordi stein den gang var det viktigste råstoffet i bruksgjenstandene. Vi har en tendens til å betrakte denne tidsalderen litt overbærende, vi kaller den primitiv, men forsøker en å trenge litt dypere ned i tidens arbeidsliv, vil en bli overasket. 

Vi møter en beundringsverdig teknikk i framstilling av våpen. behandlingen av flinten viser teknikkens høye utviklingstrinn, enkle norske flintredskaper er de beste utførte steinalder saker som overhodet kjennes. 

Vi finner en kunst med sterk mytisk preg, ja tiden kjenner endog industrielt steinbrudd. Steinalderfolket drev jakt og fiske, bodde i huler eller primitive hytter, fast bopel hadde de ikke.

Så kommer germanerens innvandring i Norge for en 4-5000 år siden, og livet revolusjoneres ved korndyrking og fedrift. Menneskene blir bofaste, det norske bondefolket blir til. Tiden som bygger på  råstoffer av stein og bein glir så over i Bronsealderen som strekker seg fra ca. 2 000 f. Kr. og til ca. 500 e. Kr. Men bronsen var et nokså sjeldent og temmelig dyrt metall, så bruken av stein og bein fortsetter lenge parallelt med bruken av det nye metallet. Bronsen ble brukt, ikke bare til våpen og finere redskaper, men også til smykker av enhver art. Som alle vet er bronsen en legering av kommer og tinn. Bronsealderens folk fant snart fram til et forhold av 9 : 1 som den heldigste blanding til sitt behov. Det er de gamle forbindelser med Danmark som bringer bronsealderkulturen og bronsen til oss.

Men at en også i Norge har behersket bronsestøpningens vanskelige kunst må no ansees som sikkert etter at det er funnet ikke bare rester av smeltedigler og støpeformer til enklere redskaper, men endog form til et slikt håndverksmessig mesterstykke som det tynnbladede bronsesverd.

Ved støping fremstilte en ikke bare solidere saker som sverd, økser og andre våpen og allslags redskap, men endog teknisk overordentlig vanskelige ting som leddede sikkerhetsnåler, og topppunktet av alt, de store bronselurer, er støpt og skjøtt sammen stykke for stykke på en slik håndverksmessig mesterlig måte at ingen i dag kan gjøre det etter.

Så holder jernet sitt inntog, og resulterer i en omveltning like stor som ved industrialismens innbrudd. Dermed innledes en ny kultur epoke. Jernet finnes jo utbredt nesten overalt, mens bronsen de fleste steder har måttet importeres. Det tar generasjoner før folket lærer å vinne jern av myrmalmen og det tar nye mannsaldre før smieteknikken er nådd langt nok fram.

Men mot slutten av det 4. århundre e. Kr. er det skjedd. Norske jernvåpen viser et jern og en smiekunst av høy standard. De er forutsetningen for Vikingtiden, det er århundres arbeid som har skapt dem.

Jernøksa blir til. Den blir den norske bondes redskap og våpen gjennom sikkert halvannet årtusen. Øksa er forutsetningen for hele det norske livet i den tiden, den blir grunnlaget for båten, og med jernøksa kan det indre landnåmet ta til. Båten og plankearbeidet er skapt av øksa. Nordmannen måtte ut på havet, selve landets beliggenhet tvang ham til det. Han har seilt og gått ned, og seilt igjen. Han har kjøpt erfaringer med livet som innsats inntil vikingskipet en gang er ferdig og nordmennene seiler ut over havet med våpen og redskap som er de beste tiden kjenner.

Det er det norske arbeidet som ligger bak dette, arbeidet bryter vegen fram til vikingtiden hvor nordmannen gjør det ingen annen kan: Han seiler over storhavet i åpen båt og når Amerika 500 år før Colombus satte sin fot der. Ut av arbeidet springer en folkekunst som vi i dag bare kan bøye oss for i ærbødig beundring.

Det er en kunst som ligger i selve brukstingen, det er linjen i skipsstavnen, det er treskurden i forstavnen, det er håndtaket på sverdet, det er sverdet selv. Det bestod et personlig forhold mellom mannen og arbeidet.

Ekte og laut allting vera,

merke måtte tingen bera;

minne um sin opphavsmann,

vitne all sin dag um han, -

jamvel i ein selapinne

sette dei seg sjølv eit minne,

når han vel var gjord i stand.

Vikingtogene ruller utover verden gjennom nær 200 år. Rikene ute i vesterhavet oppstår, den nordlige del av Nordsjøen blir et norsk hav kranset av Island, Grønland, Orkenøyene, Fjærøyene, Hjaltland og til dels Irland og Skottland. Etter erobringen med sverdet fulgte odlingen med plogen. 

Gange-Rolf overtar det ubebodde normandi og skaper en rik stat der. Plogen går til og med foran sverdet, 

Resten kommer.........

Dette var litt om Norsk Kultur, som demokratiet i dag forsøker å ta ifra oss. Er alle disse år med arbeid virkelig ikke verdt å kjempe for, som de før oss kjempet for verden vi lever i idag? La oss ta opp spaden og bygge det Norge vi ønsker oss! For vår kultur, våre barn og vår ætt. Heil og Sæl!

-Nasjonalsosialisten.