Demokrati og Kommunisme
Forslag til nasjonalsosialistisk "demokratisk" modell
Kun de folkevalgte politikere burde få være med å bedømme med sin stemmerett om
hvorvidt hvilket individ folket vil velge som sin fører.
I hver arbeiderklasse finnes det representanter for et lag av arbiedere.
En fra hver bedrift og videre en fra hvert yrke over disse. Bedrifts representanten
kunne få en halv stemme og representanten fra hele den aktuelle yrkes klasse, får en hel stemme.
Slik ville man forhindret et massedemokrati som har vist seg i dag å være problematisk for folk og fé.
Ikke alle i dette samfunnet er verken interessert i politikk, eller har historisk og tilstrekkelig innsikt i politikken og dens enorme betydning.
Ved en slik politisk modell ville landets aktuelle fører da blitt byrdeansvarlig, sjef og med total overmakt for det nasjonalsosialistiske parti, stat og styresmakt. Altså finnes der kun et parti. Slik ville føreren ikke kunne spille tyrann mot sitt eget folk, da han like lett kunne bli nedstemt ved neste valg, om folket mener han gjør en dårlig jobb eller ikke har lyktes i sitt arbeide overhodet.
Når folket og arbeiderne har bestemt sine representanter frem og det er disse
som førers deres sak videre på et mer sofistikert plan - er dette da udemokratisk?
Nei, overhodet ikke. Det er bare en annen modell.
Med det skilles massedemokrati bort og skaper en ordnet og mer korrekt bestemmelse for hvem som kan gi arbeiderne best mulig utsikter for fremtiden.
Det ikke-germanske politiske opphav
Marxismen og liberalismen er den politiske støtten for undermenneskene, og er jødiske idéer.
De er derfor ikke tilpasset vår måte å tenke på eller å adlyde på.
Jeg siterer boken; Jødenes Krig, av Halldis Neegård Østbye fra 1941:
Nedenstående korte sitat fra Zions Vises Protokoller gir en tydelig forklaring på jødenes sterke propaganda for du liberalistiske idéer, som så mange mener er i motsetningsforhold til marxismen, men i virkeligheten er et ledd i den samme utvikling.
"Etter at vi har sprøytet liberalismens gift inn i samfunns legemene, har deres politiske beskaffenhet forandret seg fullstendig: statene er angrepet av en dødelig sykdom - blodforgiftning.
Man behøver bare avvente deres dødskamp."
Den franske revolusjon og den idéer knuste stenderstaten som hindret jødenes frie utfoldelse.
Istedet fikk vi liberalismen og med den jøde-emansipasjonen - og senere parlamentarismen.
Som det ganske riktig står: alt dette endret fullstendig samfunnenes struktur.
Ifølge "The jewish Chronicle" 20. november 1936 ble det på en kongress av
"Jødiske journalister og forfatters forening" uttalt: "Demokratiet sørget for jødenes emansipasjon,(borgerrettigheter blir mildnet eller fjernet) og jødene må derfor forsvare
demokratiet mot dets angripere."
Dette forklarer jødenes intense agitasjon over hele verden for å redde "demokratiet" og forklarer jødenes fanatiske kamp for å få flest mulig land med i krigen mot Tyskland, og de hese krigsrop fra det av jødene beherskede U.S.A - "demokratiets" siste skanse, hvor for øvrig diktaturet
for lengst er etablert, likesom i England. Vel bragte liberalismen i sin tid en fri utfoldelse som i høy grad muliggjorde mange og store framskritt. Men i vår tid er liberalismen og med den partistyret (parlamentarismen) intet annet enn en langsomt virkende og dødelig gift. De stater som ennå lever under denne styreform går alle mot kaos (hva ser vi tendenser av i vesten i dag?) og borgerkrig, om det ikke skjer noe i den tolvte time.
Marxismen.
Jødenes politiske innflytelse er uhyre, takket være ikke bare de liberalistiske, men enda mer de marxistiske idéer som har behersket verden i dette århundre.
Hva jødenes innflytelse i de marxistiske bevegelser angår, så er den helt avgjørende. Det er ingen tilfeldighet at mesteren for det politiske og økonomiske vanvidd som for snart 100 år siden
ble utformet i Det kommunistiske manifest - og siden har ligget som en mare over verden - var jøde, av rabbinerslekt. Karl Marx (Mardochai) var sønn av en rik rabbiner fra Trier - av blod, miljø og mentalitet helt fremmed for en arbeiders eller bondes tenke- og handlemåte.
Det heter derfor også: Proletarer i alle land, foren dere. Den marxistiske lære er helt igjennom preget av jødisk ånd - av intellektualisme, orientalsk grusomhet, jødisk pengetenkning,
en rendyrket, destruktiv materialisme. Den er bondefiendtlig og arbeiderfiendtlig. Kommunismen er en unordisk og folkefiendtlig lære som bærer all kulturs ødeleggelse i seg.
Når denne menneskelige lære har kunnet gjennomsyre samfunnene og føre millionene bak lyset i den grad som er skjedd, har det naturligvis en rekke årsaker. Blant annet fordi mange ved begynnelsen av dette århundre begynte å forstå eller følte at en gammel tid var forbi, - at vi stod ovenfor en ny epoke i menneskehetens historie. Men ingen annen pekte dengang på nye veier enn marxistene, og mange er derfor de som har latt seg forlede til å tro at marxismen var fremtiden.
Hertil kommer en enda mer avgjørende faktor: at ingen annen lære er så ukjent i sin kjerne og i sine konsekvenser selv for dens egne tilhengere, som marxismen. Den er innsvøpt i en labyrint av spissfindige teorier, og dekket til av et tykt lag av besnærende fraser, beregnet på å føre alle
av ikke-jødisk stamme bak lyset. Ytterligere økes forvirringen ved at dette system har fått så mange forskjellige navn: marxisme, kommunisme, bolsjevisme, - dertil Leninisme, Stalinisme, Trotskisme osv - alle sammen i sin kjerne byggende på Det kommunistiske manifest.
Det mest villedende er at den også har fått navn som sosialisme, som jo egentlig betyr folkefellesskap og en rettferdigere fordeling av verdens goder. Altså det motsatte av marxisme. Sosialisme er jo egentlig det som alle hederlige mennesker vil. Derfor setter man ganske enkelt denne etikett på kommunismen og lokker dermed millionene inn i den marxistiske forvillelse.
Av de bortimot 600 000 mennesker som ga marxismen sin stemme i Norge, kan vi trygt gå ut fra at neppe en prosent vet hva marxisme er - ja, neppe at de har stemt på det marxistiske system i det hele tatt.
Lenin selv uttalte med åpenhjertig kynisme at av de 200 000 som gjennomførte den russiske revolusjon var bare én prosent ekte kommunister, 49 prosent folkeforbrytere, 50 prosent godtroende.
*
Alle disse marxister bygger på følgende hovedpunkter:
På avskaffelse av eiendomsretten. I den marxistiske agitasjon heter det riktignok: Jorden til bøndene.
Fabrikkene til arbeiderne osv. I praksis derimot betyr avskaffelse av eiendomsretten overføring av all produksjon og all eiendom, også jorden, til staten, det vil igjen si til de politiske ledere. Slik som vi ser at det er gjennomført i den marxistiske mønsterstat i Sovjetsamveldet.
Avskaffelse av eiendomsretten rammer ikke de jødiske ledere og deres ikke-jødiske medhjelpere.
Hr. Frinkelsteil-Litvinov, madame Kollantai, Lasarus Kagonovitsj, Bela Kun, Willi Münzenberg, Bronstein-Trotsky og alle andre berømte jødiske kommunister har aldri personlig vært genert av eiendomsrettens avskaffelse. Eiendomsrettens avskaffelse er intet forsøk på en rettferdig fordeling av verdens goder.
Den er den ytterste form for utbytterkapitalismen, statskapitalismen, som bringer all eiendom over på få hender og alle verdens folk i avhengighetsforhold til den internasjonale jødedom.
Kommunismen er internasjonal og bygger på utslettelse av alle landegrenser ved opprettholdelse av en verdens sovjetrepublikk under jødisk ledelse. Dens propaganda er en systematisk forhånelse og utryddelse av fedrelandskjærligheten og det nasjonale særpreg.
Det er ikke nasjonene som skal samles, men "proletarer i alle land".
Kommunismen bygger på avskaffelse av familien som institusjon. Gjennom kultur og seksualbosjevismens propaganda løsnes alle bånd som binder familie og hjem. Det er bare staten som har krav på individet.
Hjem i alminnelig betydning er gammeldags, borgerlig og forkastelig. Barna oppdras i statens anstalter.
Kommunismen er ateistisk, gudløs. Den er 100 prosent materialisme. Den anerkjenner ingen gud. Mennesket har ingen sjel. Og kommunismen er ikke bare gudløs, men den er direkte gudsfiendtlig. Det som har skjedd i Russland er ikke bare en grusom religionsforfølgelse som har kostet millioner av menneskeliv og titusener av ødelagte kirker, men Gudløshetsforbundet er en statsinstutisjon hvis mål er å utrydde ethvert gudsbegrep, ikke bare i sovjetstaten, men i hele verden. Det har opprettet avdelinger i alle land
som arbeider for dette mål. Det kan ikke herske tvil om at kommunismen er den lære som det advares imot i gamle spådommer og som kalles antikrists lære.
Kommunismen arbeider for raseblanding og rasekaos, en slags ny babelsk forvirring, og hevder at alle mennesker er like. Det er atter jødene som står bak denne folkeødeleggende idé, til tross for at intet folk i så lange tider har hatt så strenge forbud mot raseblanding som jødene selv.
Det kommer derav at de er på det rene med at raseblanding svekker folkene, mens det å holde rasen mest mulig ren styrker. Altså ved disse idéer svekkes de folk som jødene vil ha makten over, mens de holder sin egen stamme intakt og sterk.
Kommunismen bygger på klassekampen, at problemet kapital og arbeid bare kan løses ved kamp, ved streik og lockout. Klasse stilles mot klasse, "borgerskapet" mot "proletariatet" - en uforsonlig klassekamp hvis endemål er borgerkrigen og opprettholdelsen av proletariatets diktatur.
*
Det er dette som er marxisme. Hva enkelte mennesker som kaller seg marxister måtte legge i marxismen uten å forstå den, det har ingen betydning. Enda mindre hva villedte tror at marxismen er.
Marxismen er ubønnhørlig i sin konsekvens. Den kan ikke "humaniseres" eller "demokratiseres".
Det er et system som ikke kan gjennomføres og opprettholdes uten ved den grusomste terror og med vold.
*
Her skal siteres et brev fra en jøde, Baruch Lery, til en jøde, Karl Marx, skrevet for snart 100 år siden
(gjengitt i "Revne de Paris", 35, 11, s.574). Det viser i all sin åpenhjertighet marxismen i et nøtteskall:
"Det jødiske folk vil som helhet være sin egen Messias. Det vil oppnå sitt herredømme over verden ved raseblanding mellom andre folk, ved opphevelse av landegrensene, ved ødeleggelse av monarkiet, som er individualismens støtte, og ved opprettelse av en verdensrepublikk i hvilken jødene
vil inneha de borgerlige rettigheter.
I denne nye verdensordning vil Israels sønner, som spredt over hele verden, bringe arbeidermassene under sin ledelse. Styret over de forskjellige folk som skal danne verdensrepublikken, vil ved proletariatets seier uten særlig vanskeligheter falle i hendene på jødene. Privateiendommen vil da tilfalle staten og forvaltes av de jødiske herskere. Således vil forjettelsen i Talmud skje fyldest, og jødene, når Messias tid er inne, komme i besittelse av makten over all jodens eiendom"
Her finner vi det således alt sammen uttrykt med ønskelig klarhet:
raseblanding mellom andre folk, avskaffelse av landegrensene og opprettholdelse av verdens-sovjetrepublikken under jødisk ledelse, opphevelse av eiendomsretten med overføring av all eiendom til jødene, arbeidermassene under ledelse av Israels sønner osv.
Mange vil kanskje påstå at dette brev er et falsum, men har ikke utviklingen vist at dette var programmet?
Sitat slutt.
[-Ingen kan i dag fortelle at de ikke tydelig ser disse jøde-kommunistiske tendenser i vårt samfunn i dag!
Er det da galt å være "nasjonalsosialist"? Om dette betyr vern og ikke hat? Vern om eget folk, egen kultur, egen stat, etnisitet og eiendomsrett. -Mot kommunismen.]
Intellektuelle forsøk uten kapabel styrke til å forme samfunn eller i det minste en egen vilje til suksessfull og konstruktiv påvirkning på andre er fullstendig bortkastet tid om man finner seg kjempende i denne kamp. Mennesker uten store utsikter er mennesker som er dømt til å jobbe på bakken, for der kreves intet overmennsekelig mot eller nevneverdige evner.
En hyllest til de som engang kjempet for vår germanske frihet og selvstendighet.
En hyllest til Adolf Hitler for hans kamp mot internasjonal jødedom.
For å forstå innvandringen, kapitalismen, politikken og dekadensen (fravær av moral) i våre nordiske og germanske land i dag, er man nødt til å sette seg inn i jødeproblemet. Det jødiske folk og Israel kjører sitt løp i lange baner og i høy hastighet. Hvordan skal vi kunne ta igjen de store få? Jo, vi kan vekke folket fra den kulturelle og politiske dekadens vi nå befinner oss i. For å forstå dagens problemer, må man forstå gårsdagens hendelser. Kampherrene (jødene/sionistene) skrev historien om det tredje riket.
Hvorfor skulle de nå plutselig vise oss sine blodige hender?
I dag har vi en politisk religiøs organisasjon i Norge som kjemper sin siviliserte kamp mot den internasjonale jødedom og dens antihvite, antikulturelle og kommunistiske hat-ideologi.
Det er organisasjonen Vigrid, med sin godt beleste og geo-politisk engasjerte grunnlegger, Tore W Tvedt.
Organisasjonen er gang på gang forsøkt kneblet av myndighetene, men holder fortsatt fast ved sannheten og våre nordiske og verdifulle guder og idealer. Jeg linker her til Vigrids hjemmeside for mer fakta om organisasjonen:
Vigrid
Nasjonalsosialisten kommer tilbake med mer nasjonalsosialisme og relasjoner til emne.
