Gudene; blodets tale...

Våre forfedres stemmer (tunger) er myten, kunsten - ja rett og slett alle symboler og allegorier satt sammen i en historisk gjennomgående tale til ætten og folket i sin renhet som et humanoid materie.
All utenforstående påvirkning på allegoriene og mytene i form av sagn, folksagaer og mytologiske personifiseringer er direkte kulturelle angrep på våre forfedres tale til oss som folk. Et slikt angrep vil i beste fall ende opp som en usammenhengende tekst - eller i verste fall som et fremmed språk med usammenhengende tekst, om noen form for formidling overhodet.

Er ikke vår old-germanske og nordiske kultur berørt i aller høyeste grad?
Hvor står vi i forhold til denne problemstillingen i dag?
-Det er egentlig ingen som helt og presist kan kartlegge dette. Selv ikke våre fiender. Det farligste for en kultur, er når et innflytterfolk får påvirke den eksisterende kultur for å tilpasse sin egen tilværelse. Dette fører til rotløshet - i verste fall for begge folkegrupper og en helt ny kulturell epoke må påbegynnes på nytt.

Dette tar minst 1000 år å danne som fundament for en ny form for sivilisasjon. Dernest kommer raseblandingens dilemma. Det ligger ikke naturlig for mennesker å blande raser - instinktivt.
Derfor kan man plusse på enormt mye tid til den tiden det vil ta å danne et helt nytt og rent menneskematerie som skal tilpasses den nye kulturelle epoke.

Den vise mann med viten om sine røtter stiller ikke spørsmål; han blir alltid spurt.

Et folk som har tapt sin gud i sin sjel, står i fare for en feilaktig kulturell "oppvåkning" eller "fornyelse" og søken etter Gud - det blir det aktuelle folks undergang.
For denne Gud er den falske Gud! Den eneste ekte Gud som er verdig denne veldige tittel, er det åndelige bånd som knytter mennesket opp til folkets og rasens eldgamle myter og kulturelle forståelse. Det nordiske mennesket vil finne Gud i seg selv ved å overvinne mennesket i seg selv, og ved å skape det suverene overmenneske, med sine røtter i ens opprinnelse og sitt rene blod som er blitt ført videre gjennom krig, kamp, tenkning og moral, i tusener av år.
I disse essenser er guden for germanere flest gjemt og glemt i blodets bånd. Derfor må denne forståelsen for hele det nordiske element gjenvinnes - ikke bare i individet - men også i folket. Folket ville ikke søke en ukjent Gud om de rettmessige forbilder og idoler, samt idealer og guideskikkelser allerede fantes i folkesjelen.

Vi hedninger kneler ikke i bønn etter guddommelige svar; vi spør oss selv.
Men hvordan kan vi finne svar om vår kultur ikke lenger bæres i oss - vårt instinkt og vårt videre beståen?
Hvordan kan vi ha instinkt nok til å falle ned i folkesjelens brønn for å hente disse svar?

Fremtiden vil bringe med seg nye spørsmål og vil dermed kreve svar. Et folk uten sin rettmessige kultur og mytiske forståelse vil aldri kunne bringe de rette svar - og især ikke til sitt eget folk.

Gudene; blodets tale...