Livet - en Kamp - et Mål
For så mange og for så lenge var er livet en kamp - et mål - noe gjennomførbart, men likevel for noen - det umulige og mulige. En kamp for vekst, en kamp for suksess eller bare å leve ut hjerteslagenes mange timer.
Aldri har det blitt spurt flere spørsmål enn ved spørsmålet om livet. Et sinns univers av ideer og tanker.
Valg og handling, fremgang og motgang.
Valg og handling, fremgang og motgang.
Mennesket som aldri var dømt til å forstå, ble stadig dømt til å tenke.
Tanken var alltid livets venn og uvenn. Det selektive instinkt og bevissthetens uro og ro.
Tanken var alltid livets venn og uvenn. Det selektive instinkt og bevissthetens uro og ro.
Ut fra dette formet livet seg. Livet som så ofte var en gave og en byrde. Men livets kamp dreier seg imidlertid om å finne dets mange gaver - kunnskap og viten - ild og is - kjærlighet og lidenskap.
Det rette mål.
Så Liv = Kraft og Kraft = Stoff uten bevissthet, og med bevissthet.
Derfor er ikke all kraft like bevisst, og dermed kan det påbegynnes kartleggelse av kraftens nyttighet. Nyttighet er igjen noe som en kan sette en verdiskala - her kan det veies individer og andre virkningsforhold. Siden objektet er til for subjektet, dannes det et virkningforhold mellom disse.
Objektet er til for subjektet - disse to tilsammen danner et virkningforhold.
Og med disse to (verdiskala og et virkningforhold) har vi naturens rett til å dømme hva som er positive eller negative virkningforhold ut ifra vår selektive og instinktive verdiskala. Derfor kan det også stilles spørsmål til hvilke individer som trekker hverandre sjelelig ned eller opp - om et individ er verdig eller mindre verdt enn det generelle og naturlige krav. Standarden bør settes i høyden - ikke i bunnens hvor der er rikt med avfall.
Det er kjent at de foskjellige raser har forskjellige sjelelige standarder, og det kan dermed ikke betraktes som et positivt virkningforhold om rasene bor under samme tak. Også hvilke individer en tillater å dele tilværelse med i det daglige liv bør revurderes for optimal utvikling. I den virkelige verden er det viljen og driften som råder; intellektet og fornuften er sekundære. Derfor er instinktet så viktig; det styrer viljen.
Jeg får ikke uttrykt det nok; hvor viktig instinktet er for mennesket. Den latente oppfatning av tilhørighet til sin kultur og etniske gruppe men likevel driften til en total utfoldelse og utvikling individuelt. Disse instinkter kan være som en dupp på overflaten av menneskenes tanke-hav, og især hos lettsindige mennesker, kan de lett manipuleres. Og hvordan spør du kanskje?
Det som brukes som et matipulativt verktøy for å dekonstruere et latent instinkt er ideens makt og ideen i seg selv. Ideen og forståelsen av den, vil være med på omforme enkeltindividets oppfattelse av tilværelsen. Dette kommer altså i konflikt med det naturlige, subjektive verdimønster hos et sundt individ, om det gis ideer som ikke er vitale i forhold til biologiske standarder - altså positive eller negative. (En kultur som er formet rent og friskt i en etnisk gruppe over lange tider er en sunn idé å inneha og å utvikle.)
Åndslover skal herske over naturlover var det noen som engang sa. Men er ikke en åndslov en naturlov?
Da må man i så fall si at sunne instinkter er og blir den riktige og vitale lov i kosmos. Og kampen rettes etter målet om total utvikling.
Alt Sub-liv bør holdes tilbake/nede så det ikke kan vokse. Dette for å skåne den sterke fra å bli degenerert i den "generelle mengden", som omsider vil trekke den store ned. Forstanden var bare hos de få.
Frihet og ufrihet begynner med selve selvet - altså sinns retningen. Sinns retningen er avgjørende for hvilken form livet skal tildeles, hvilken strategi som føres i ens livskamp og hvor ens endelige mål dannes. Verden er altså forskjellige trinn av viljen, (kraft, drift, begjær,attrå) som på alle nivåer streber etter å bevare seg selv. I denne selvbevarelsestrang og selvoppholdelsesdrift er det konflikt mellom nivåene, og driften er i seg selv splittelse, splid, konflikt eller krig. Den viser overalt, også i kjærligheten, som bare er til for rasens selvbevaring.
Positivitet i de fundamentale former er med på å vitalisere våre hjerner, og setter derved i gang en positiv utvilkingsprosess som igjen resulterer i en enorm viljekraft og yteevne - skaperevne. Denne kraft og energi har utvilsomt en enorm påvirkning på mennesker og det metafysiske felt. Tenk det geografiske metafysiske felt i et nasjonalsosialistisk samfunn! Hvor det er en raselig harmoni og ikke et multikulturellt - fleretnisk helvete.
Så dette børe være den store den av et sundt instinkts streben i livet. Å sette fart på ens egen sivilisasjon, rase, folk og kulur. Ved å skape og å berike med ens intellektuelle og fysiske/metafysiske evner. Å hjelpe seg selv å finne den vitale verdensanskulse. Dette bør være det generelle mål i alle hederlige menneskers liv. Fundamentale enigheter i én livskraft.
Det rette mål.
Så Liv = Kraft og Kraft = Stoff uten bevissthet, og med bevissthet.
Derfor er ikke all kraft like bevisst, og dermed kan det påbegynnes kartleggelse av kraftens nyttighet. Nyttighet er igjen noe som en kan sette en verdiskala - her kan det veies individer og andre virkningsforhold. Siden objektet er til for subjektet, dannes det et virkningforhold mellom disse.
Objektet er til for subjektet - disse to tilsammen danner et virkningforhold.
Og med disse to (verdiskala og et virkningforhold) har vi naturens rett til å dømme hva som er positive eller negative virkningforhold ut ifra vår selektive og instinktive verdiskala. Derfor kan det også stilles spørsmål til hvilke individer som trekker hverandre sjelelig ned eller opp - om et individ er verdig eller mindre verdt enn det generelle og naturlige krav. Standarden bør settes i høyden - ikke i bunnens hvor der er rikt med avfall.
Det er kjent at de foskjellige raser har forskjellige sjelelige standarder, og det kan dermed ikke betraktes som et positivt virkningforhold om rasene bor under samme tak. Også hvilke individer en tillater å dele tilværelse med i det daglige liv bør revurderes for optimal utvikling. I den virkelige verden er det viljen og driften som råder; intellektet og fornuften er sekundære. Derfor er instinktet så viktig; det styrer viljen.
Jeg får ikke uttrykt det nok; hvor viktig instinktet er for mennesket. Den latente oppfatning av tilhørighet til sin kultur og etniske gruppe men likevel driften til en total utfoldelse og utvikling individuelt. Disse instinkter kan være som en dupp på overflaten av menneskenes tanke-hav, og især hos lettsindige mennesker, kan de lett manipuleres. Og hvordan spør du kanskje?
Det som brukes som et matipulativt verktøy for å dekonstruere et latent instinkt er ideens makt og ideen i seg selv. Ideen og forståelsen av den, vil være med på omforme enkeltindividets oppfattelse av tilværelsen. Dette kommer altså i konflikt med det naturlige, subjektive verdimønster hos et sundt individ, om det gis ideer som ikke er vitale i forhold til biologiske standarder - altså positive eller negative. (En kultur som er formet rent og friskt i en etnisk gruppe over lange tider er en sunn idé å inneha og å utvikle.)
Noe må gjenopprettes for å ta opp utviklingen på ny.
Åndslover skal herske over naturlover var det noen som engang sa. Men er ikke en åndslov en naturlov?
Da må man i så fall si at sunne instinkter er og blir den riktige og vitale lov i kosmos. Og kampen rettes etter målet om total utvikling.
Alt Sub-liv bør holdes tilbake/nede så det ikke kan vokse. Dette for å skåne den sterke fra å bli degenerert i den "generelle mengden", som omsider vil trekke den store ned. Forstanden var bare hos de få.
Frihet og ufrihet begynner med selve selvet - altså sinns retningen. Sinns retningen er avgjørende for hvilken form livet skal tildeles, hvilken strategi som føres i ens livskamp og hvor ens endelige mål dannes. Verden er altså forskjellige trinn av viljen, (kraft, drift, begjær,attrå) som på alle nivåer streber etter å bevare seg selv. I denne selvbevarelsestrang og selvoppholdelsesdrift er det konflikt mellom nivåene, og driften er i seg selv splittelse, splid, konflikt eller krig. Den viser overalt, også i kjærligheten, som bare er til for rasens selvbevaring.
Positivitet i de fundamentale former er med på å vitalisere våre hjerner, og setter derved i gang en positiv utvilkingsprosess som igjen resulterer i en enorm viljekraft og yteevne - skaperevne. Denne kraft og energi har utvilsomt en enorm påvirkning på mennesker og det metafysiske felt. Tenk det geografiske metafysiske felt i et nasjonalsosialistisk samfunn! Hvor det er en raselig harmoni og ikke et multikulturellt - fleretnisk helvete.
Så dette børe være den store den av et sundt instinkts streben i livet. Å sette fart på ens egen sivilisasjon, rase, folk og kulur. Ved å skape og å berike med ens intellektuelle og fysiske/metafysiske evner. Å hjelpe seg selv å finne den vitale verdensanskulse. Dette bør være det generelle mål i alle hederlige menneskers liv. Fundamentale enigheter i én livskraft.
Blod, jord og minne...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar