Zions Vises Protokoller

Innledende Kommentar.

 Her presenteres Zions vises protokoller for dere i en egen norsk oversettelse gjort for Vigrid. Protokollene foregis å være fra Zionistenes møte den 18. august 1897 i Basel i Sveits. Møtet ble ledet av den internasjonale zionismens leder Theodor Herzl. 

Jødesiden bestrider dette og påstår at forfatteren var Sergei Nilus som var sjef for det hemmelige russiske politiet. Over er bildet av Casino'et i Basel hvor kongressen ble holdt.

  Herzl 

Nilus

Industrimannen Henry Ford fikk skrevet en bok rundt 1920 som analyserte utviklingen i USA og sammenlignet den med Protokollene. Hans konklusjon slutter Vigrid seg til: ”Det spiller ingen rolle hvem som skrev Protokollene for når man ser på utviklingen er det ingen tvil om at de beskriver i detalj den utviklingen vi kan se skjer rundt oss”. Og enda mer i dag enn Ford observerte for 80-90 år siden.

Protokoll nummer 1

Basisdoktrine

>1. Grunntankene for vårt forbund har jeg sammenfattet både i sin alminnelighet og i det enkelte, uten å innlate meg på vitenskapelige betraktninger

>2. Jeg ønsker å skildre vår lære og vårt system slik det vil ta seg ut både for oss og for vår motpart, Goyim (dvs. ikke-jøder).

>3. Jeg slår fast at det finnes flere mennesker som er ledet av onde drifter enn det finnes mennesker hvor de gode egenskaper er fremherskende. De onde menneskene oppnår mer i statsstyret ved hjelp av makt og hensynsløshet enn ved hjelp av akademiske utredninger. Hvert eneste menneske streber etter makt. Hvert enkelt menneske vil være herre over sine beslutninger og sine handlinger. Hvert eneste menneske ville gjerne være diktator hvis han bare kunne bli det. Denne streben etter makt er så sterk at det vel knapt finnes et eneste menneske som ikke ville være villig til å ofre sin velferd dersom det kunne gi han personlige fordeler.

>4. Hva er det, inntil nå, som har holdt det bytteetende dyret vi kaller menneske tilbake? Hva har vært målet for deres handlinger og deres vilje?

>5. Da de første samfunnene ble grunnlagt og strukturert ble folk utsatt for blind og brutal vold. Senere ble de utsatt for lover og regler. Disse to tingene er omtrent det samme hva vold angår. Lovens vold er bare mindre åpenlys. Jeg trekker derfor den konklusjonen at voldsbruk er en naturlov der den sterkestes rett gjelder.

>6. Den statsrettslige frihet er en tanke, et begrep, men ingen kjensgjerning. Denne tanke forandrer seg så snart det kommer an på å undertrykke folkets krefter, så snart det gjelder å tvinge et annet parti, som streber etter makten, i kne. Denne oppgaven blir vesentlig lettere dersom det andre partiet selv er smittet av det falske begrepet "frihet" og på grunn av denne uriktige forestillingen selv gir makten fra seg.

Dette er grunnlaget for vår læres seier: Når tøylene sleper langs bakken og det mangler styring, vil tøylesløsheten bare vare ved en kort tid, inntil en ny hånd griper tøylene og holder fast ved dem. Folkets blinde masse kan ikke være uten styre. Et nytt herrevelde vil tre inn i stedet for det gamle som ble berøvet sin kraft i liberalismens navn.

Gull

>7. I vår tid, hvor det er de liberale som hersker over staten, er gullets makt av avgjørende betydning. Det var engang en tid da gudstroen hersket. Frihetens begrep var ennå ikke utformet. Det var ennå ikke noen som hadde funnet på å utnytte det til sine egne formål. Hvis ikke et folk kan skaffe seg et fornuftig enevelde, så kan det ikke bestå, ikke engang for et kortere tidsrom, uten å falle sammen i tøylesløshet.

>8. I dette øyeblikk opptrer de indre stridigheter, som snart utarter til arbeidskamper i næringslivet. I løpet av disse kampene blir regjeringen styrtet, og litt etter litt kommer pøbelen til makten. Hvis en regjering er under påvirkning av indre omveltninger, eller hvis den på grunn av de kaotiske interne tilstander blir prisgitt en ytre fiende, er den dømt til undergang. Da er den i vår makt. Pengenes makt, som vi alene rår over, vil da rekke regjeringen en reddende hånd. Den er nødt til å klamre seg til dette halmstrået enten den vil eller ikke, for ikke å synke redningsløs i avgrunnen.

>9. Jeg vil spørre dem som ut fra et liberalt synspunkt mener at slike overveielser er usømmelige: "Når et land har to fiender, og når anvendelsen av umoralske kampmidler er tillatt brukt mot den ytre fienden - for eksempel hemmeligholdelse av ens egne hensikter, et plutselig overfall om natten, eller angrep med overveldende styrke - kan en da si at det er utillatelig og usømmelig å bruke disse midlene mot den største fienden? Den fienden som ødelegger samfunnsordningen og næringslivets velstand?"

>10. Men kan det sunne, og konsekvent tenkende menneske håpe på å kunne regjere folkemassene med forstand, hvis han bare bruker fornuftsgrunner og vennlig tale til dem, mens han gir dem muligheter for å ta til orde mot ham? Kan en tenke seg at et halvveis ulydig folk skulle bli føyeligere ved slike midler? Hvis en utelukkende ville innskrenke seg til alle slags små midler: gamle vaner, overleveringer, følelser og sentimentale læresetninger. Da ville folkemassene føle seg frastøtt og ville ikke vite av en slik regjering. Massen er nemlig ikke mottagelig for en forstandig formaning.

Massens handlemåte være avhengig av et tilfeldig eller kunstig sammensatt flertall. Dette flertallet har ingen forståelse av statskunstens vanskelighet og derfor lar den seg lett lede til de tåpeligste beslutninger. Dette skaper igjen kimen til lovløshet i staten.

>11. Politikk har ikke det minste med moral å gjøre. En hersker som vil styre ved hjelp av lover og idealer, forstår overhodet ingenting av statskunsten og sitter derfor heller ikke særlig trygt på sin trone. Den som vil regjere må arbeide med list og sluhet, ondskap og forstillelse.

Høye moralske egenskaper som åpenhet, ærbarhet og ærlighet er uforenlig med virkelig statskunst. Slike egenskaper styrter den beste fra tronen, så snart fiender bruker andre og i sannhet mer virksomme midler. Disse moralske verdiene kan gjerne være kjennetegn på, og grunnlov for, Goyim’s land og riker. Vi må imidlertid aldri på noen måte arbeide med slike gale midler.

Makt er Rett

>12. Vår rett ligger i vår styrke. Uttrykket "styrke" er et begrenset, aldri allmenngyldig begrep. I og for seg betyr ikke ordet mer enn: "Gi meg hva jeg vil ha slik at jeg klart og tydelig kan vise hele verden at jeg er sterkere enn dere".

>13. "Hvor begynner retten? Og hvor opphører den?

>14. I en stat hvor makten misbrukes, hvor lovene og herskeren er blitt upersonlige på grunn av liberalismens tallrike rettigheter, der skaper jeg en ny rett: Med den sterkeres rett vil jeg styrte meg over alle innretninger, legge min hånd på lovene, omdanne alle myndigheter og bli herre over dem som av liberalisme frivillig har gitt oss retten til sin makt.

>15. I våre dager, da alle makter og stater vakler, er vår makt så meget mer uovervinnelig, fordi den er usynlig. Derfor vil den forbli ubrytelig inntil den tid kommer, hvor den er blitt så sterk at ingen voldsdåd fra andre lenger kan undertrykke den.

>16. Det onde som vi nå legger grunnen til vil få et resultat som er av det gode, nemlig en urokkelig sterk, frimurerdominert regjering. Denne regjeringen vil gjenopprette den jevne regelmessigheten i folkets tilværelse. En regelmessighet som liberalismen har forstyrret. Hensikten helliger midlet. Derfor vil vi i våre planer ha oppmerksomheten mindre henvendt på det gode og rettferdige enn på det nødvendige og det nyttige.

>17. Foran oss ligger en plan som er oppsatt etter alle krigskunstens regler. Denne planen kan ikke fravikes uten å risikere at mange århundrers arbeid blir ødelagt.

>18. For å kunne nå målet for våre felles anstrengelser, må vi lære oss å forstå massens mindreverdighet, dens ustadighet og dens ulydighet. Vi må forstå massens udyktighet når det gjelder å begripe spørsmål som vedrører statens liv, selv spørsmål som angår deres egen velstand. Vi må forstå at den store folkemassen er blind, fullstendig uten forstand, uten dømmekraft, og at den viljeløs vakler snart mot høyre og snart mot venstre. En blind kan ikke lede blinde, uten å føre dem til avgrunnen. Derfor kan ikke medlemmer av massen, ikke engang de "kloke" fra folket, noen gang opptre som førere i statskunst, selv om de i og for seg er begavet og i besittelse av skaperevne. Selv om de skulle ha forstand i et visst monn, egner de seg ikke til forkjempere og ledere for massen. De vil ikke kunne oppnå noe annet enn å forderve hele folket.

>19. Bare en person som fra barnsben av er oppdratt til å herske, kan gjenkjenne de store hovedlinjene i statskunsten og handle etter dem.

>20. Et folk som blir overlatt til seg selv - det vil si til oppkomlinger fra massen, - ødelegger sin egen struktur og oppbygning gjennom partistrid, gjennom kampen om makten i de ledende stillinger, gjennom jakten etter ære og berømmelse, og gjennom alle de uroligheter og strømninger som springer ut av dette. Er det mulig at massen kan bedømme en sak rolig og saklig og uten forutinntatthet, og er den i stand til å lede landets skjebne, som jo ikke på noen måte kan skilles ut fra rent personlige interesser? Kan de forsvare riket mot ytre fiender? Det er jo vanvidd å tenke seg dette, for når statstanken blir fordelt på så mange personligheter, så mange hoder, mister den sin helhet og blir vaklende og maktesløs.

Vi er Herskere

>21. Bare under ledelse av en eneherskende personlighet kan statsledelsen bli gjennomført i full klarhet og i god orden. Bare da kan statsapparatet arbeide rolig. Herav følger at den beste statsform for å sikre et folks vel, er den som legger ledelsen på en ansvarlig personlighet. Uten ubetinget makt kan ingen stat bestå på et fast grunnlag. Denne makt hviler ikke på massene, men på deres kalte fører. Han kan være hvem han vil. Massene består av barbarer, som ved enhver anledning viser sin råhet og sitt barbari. Men så snart massene river friheten til seg henfaller de til lovløshet, som i og for seg er den høyeste grad av barbari.

>22. Se på de fulle menneskene, som er beruset av alkohol. Disse menneskene trodde de hadde rett til umåtelige nytelser, en rett som de forbandt med begrepet frihet. Dette skal vi avholde oss fra. Disse folk er beruset av vin, deres ungdom er ødelagt av humanisme og av tidligere laster. De blir forledet til disse lastene av våre betrodde folk: av forvaltere og lærere, av tjenere og guvernanter i rike hjem og i oppdragelsesanstalter, og likedan av våre kvinner på fornøyelsessteder og i de offentlige hus. Til disse teller jeg også de såkalte "damer av det gode selskap" som frivillig etterligner eksemplet på last og praktsyke.

>23. Vårt kjennetegn er: "Makt og bakveier!" Bare makten kan gi seier i statsrettslige spørsmål, og det er svært viktig at en får forbindelse med og makt over personer som har noe å si i staten. Makten er grunnlaget, men list og sluhet virker som maktmidler overfor regjeringer som ikke er villige til å legge sin trone foran føttene til representanter for en eller annen ny makt. Dette middel er det eneste som kan føre til det målet vi streber etter. Derfor avstår vi ikke fra å bruke bestikkelser, bedrag eller forræderi, så sant det tjener våre hensikter. I statskunsten må en være så klok at en ikke viker tilbake for selv de mest raffinerte midler, hvis en derved kan oppnå underkastelse og makt.

>24. Vårt rike, som skal bygges på fredelig erobring, vil komme til å erstatte krigens redsler med mindre merkbare, men desto mer virksomme straffer. Det må opprettes redselsvelde og terror for å tvinge folkene til blind og ubetinget lydighet. En streng og ubønnhørlig terror er statsmaktens beste vern og støtte. Vi må holde fast ved bruken av makt og list, ikke bare på grunn av fordelene, men vesentlig i pliktens navn og for seierens skyld. Slik som de alminnelige regnemetoder gjelder til sitt bruk, slik gjelder i dette spørsmålet læren om anvendelsen av alle nødvendige midler. Men det dreier seg ikke bare om den vitenskapelige tolkning av midlene, men fremfor alt om deres hensynsløshet og ubønnhørlige anvendelse, slik at vårt herredømme og vår overlegenhet kan bli sikret. Det er tilstrekkelig å vise at vi er ubønnhørlige, og at vi vil tiltvinge oss lydighet.

Vi skal gjøre slutt på Friheten

>25. For lenge, lenge siden var vi de første til å rope på: "Frihet, Likhet, Brorskap!" Det er ord som siden er blitt gjentatt uendelig ofte ved de forskjelligste uroligheter og omveltninger. Det kan ha vært i den ærlige hensikt å bringe verden til virkelig velferd, å skaffe den sanne, personlige frihet. Det kan også ha vært for å tilfredsstille folkemassens begjær. Selv de forstandigste og klokeste Goyim har ikke greid å erkjenne disse ordenes egentlige selvmotsigelse. De har ikke innsett at i naturen finnes det verken frihet eller likhet. Hele naturen er preget av kreftenes ulikhet, og likeledes av egenskapenes ulikhet. Naturen er underkastet evige lover.

Det er klart at folkemassen er en blind makt. Men også de oppkomlingene som er blitt utvalgt av massen er like blinde som massen selv. En innviet kan regjere selv om han er en tosk, men den uinnvidde kan ikke forstå noe av statskunsten selv om han er et høyt utdannet menneske. Alle disse tingene glemmer Goyim. Denne innvielse var imidlertid grunnloven som de fyrstelige regjeringene hvilte på. Den ble nedfelt i generasjoner fra far til sønn, slik at bare herskerhusets medlemmer kjente til det. Derfor kunne de heller ikke bli forrådt av noen utenfor familien. Etter som tiden gikk mistet en forståelsen av denne overdragelsen av statskunstens sanne innhold og dette førte til at vår sak hadde fremgang.

>26. Fra alle jordens hjørner førte ordene "Frihet, Likhet og Brorskap" store folkemasser til oss ved hjelp av våre hemmelige agenter som bar våre faner med entusiasme. Disse ordene var som ormer som gnagde på Goyims velstand. Overalt undergravde de freden og roen, sammenhengen og fellesskapsfølelsen hos de fremmede og ødela derved grunnlaget for deres herredømme.

Dere ser, mine herrer, følgene av dette, som har ført til vår saks triumf. Det gav oss muligheten til å spille ut vår største trumf: ødeleggelsen av adelens forrettigheter, eller bedre sagt, ødeleggelsen av det kristne adelsherredømmet. Dette adelsherredømmet har jo vært Goyims beste vern mot oss. På ruinene av den gamle blods - og slektsadel har vi satt opp en adel av våre dannede med vår pengeadel i spissen. Målestokken innen denne nye adelen ligger i rikdommen, i avhengigheten av oss og i de lærdommer som blir utbredt gjennom våre hemmelige utvalg.

>27. Vår seier ble ytterligere lettet ved at vi under utnyttelsen av de menneskene som vi kunne bruke, stadig spilte på de mest følsomme sider av den menneskelige forstand: På gulltørsten, på begjærligheten, på umetteligheten etter vinning. Hver enkelt av disse overordentlig utbredte menneskelige svakhetene er, hvis en griper det riktig an, egnet til å lamme besluttsomheten. De som er flinkest til å utnytte menneskenes svakheter har dermed mulighet til å underlegge seg sine medmenneskers vilje.

>28. Frihetsbegrepet gav oss anledning til å overbevise massene om at regjeringene ikke er annet enn representanter for landets eiere - nemlig folket selv - og at folket da naturligvis har rett til å skifte regjering på samme måte som en bytter hansker.

>29. Det er utskiftingen av folkevalgte representanter som har gitt oss muligheten til å gjenvelge de representantene vi ønsker å ha ved makten.

Det er dette som er den sanne "hat-ideologi"!

Mer kommer. Jeg skal la én og én få tid til å bli lest.

-Nasjonalsosialisten.

Viljen - Selve Livet Og Kjernen 

Vi er viljen selv. Selvet vil og skapelsen er til under viljens lover; energiloven etc.
Vi er oss selv for vi vil det slik - naturen vil oss seg, og selvet er naturen.
Alt levende er vilje. Fra den minste celle til en gigantisk hval eller bare et tenkende menneske.
Viljen er subjektiv og begrenset til den veksten den er.
Den er relativt begrenset på den ene siden og totalt begrenset på en annen side.

Den er bare relativt begrenset, for den kan vekkes av innsikt og bevissthet;
den kan gjøres mer presis og hyppig; altså sterkere.
Den er totalt begrenset fordi  f.eks individets hjerne ikke er lenger utviklet eller overhodet kan utvikles ytterligere enn veksten tilsier.

Mennesket forstås best ved å defineres som relativt begrenset - for å muliggjøre best mulig utvikling startes det med  den relative betraktning.
Ulik en plante eller en vekst som ikke bevisst kan velge sin daglige eller naturlige plassering for å innta næring, sollys, riktig temperatur etc, har mennesket den "relativt frie" viljen til å være selektiv på disse områder.Vi kan verne oss mot farer og på best mulig måte, stille våre behov.

Slik og kun slik er mennesket av fri vilje.
Våre begrensinger er relative, men også totalt begrenset til bare -det å være menneske-.

Grunnen til at jeg skriver om denne viljen, er for å vekke denne tanken litt mer spesifikt hos deg.
Hva du velger i livet. Av fysisk og sjelelig næring for å dyrke ditt selv og benytte deg av den gaven som du i alle fall delvis har her i livet: "den frie vilje".

Men denne frie vilje benyttes best om du virkelig tar de valg som gagner ditt jeg
- ikke fremfor å sikre ditt folks beste - for samlet er folkets vilje av langt større verdi enn ditt lille selv.
Harmoni i folket og rasen i samlet form er helt klart noe av det beste middel for et lykkelig liv - den som blir sterk i sjelen (viljen) lykkes oftest med sine mål.

Denne blomsten har ingen ben, ingen bevissthet ingen mulige måter å forflytte seg av egen vilje.
Den vil kunne bli nedgriset av olje eller annen skade i naturen om så skulle skje. Mennesker uten evne til riktig motstandskraft - uten bevissthet om verdens realitet, er i seg selv et slikt tilfelle. Slik vårt folk i dag er manipulert til å legge fra seg sverdene og slippe inn multikulturalismen og mange andre elementer som er skadelig for vårt folk og vårt lands mange individer - altså i urbefolkningen - etniske nordmenn.

Så til deg som nå har lest dette: hva som er giftig for menneske er allerede satt, men det må også forstås.
Ta vare på uskyld. Ta vare på rettferdighet, renhet og ære.
Men heller la ikke skitten vandre fritt og ødelegge naturen, folket, kulturen - vårt elskede land. Vårt Norge!

Hjelp vårt folk å aldri bli manipulert til å ville bli dette....

Gjør det rette....

-Nasjonalsosialisten.

Individrevolusjonen 

-Total Splittelse-

I disse dager er den såkalte individrevolusjonen en skremmende faktum som jeg selv føler og har følt på kroppen i lange stunde, og særlig etterhvert som min filosofiske og politiske innsikt vokser.

Det finnes ingen verre utvikling for et samfunn, særlig i germanske land, enn splittelsen i folket som et resultat av den jødiske individrevolusjonen som del av den nye verdensorden det jødiske spøkelse forsøker å påtvinge vårt vakre folk.

Jeg har tidligere skrevet om den fatale konsekvens av raseblanding og hva dette resulterer i for et folk. Men hva det angår det intellektuelle eller snarere ideologiske materiell som preger individet er selve nøkkelen i selvoppholdelsesdriften hos individet, familien og til sist rasen.

"Det blandede blod og det dermed senkede rasenivå er den eneste årsak til gamle kulturers undergang; menneskene går nemlig ikke til grunne av tapte kriger, men ved det tapet av motstandskraft. som kun det rene blod eier. Alle verdenshistoriske begivenheter er kun et uttrykk for rasens selvoppholdelsesdrift i god eller dårlig betydning." -Adolf Hitler. 

Det må handle om å føye sin genuinitet i delvis grad med samtidens utvikling - dette prinsippet gjelder også som resultat av menneskets natur og dets røtter i verdensaltet og eteren som selvstendig utvikling.
Å være urokkelig "politisk korrekt" kan være like feil som nasjonalsosialist som en ren trukket marxist i jødisk virke og ånd.

Å følge en doktrine slavisk er som å følge en slavereligion og vil i verste fall gå på
bekosting av individets (dette med individet som faktisk er med på å heve og muliggjøre høyder av de positive dimensjoner hos et folk) genialitet. Hele naturen ved en vital verdensanskuelse skal vedlikeholdes, opprettholdes og dyrkes for å konstruere et fundament sterkt nok for kommende generasjoner.  

Det er den sunne kjernekraft som må opprettholdes - ikke doktrinens tall og bokstaver!

2000 år gammel verdensanskuelse er kun til bruk for å forstå menneskets natur og historie i dag, for vi er av den sublime natur og er kommet lenger intellektuelt enn hva våre forfedre var. (Også for stor forherligelse av forfedrene kan medføre selvdestruktive undertoner - det skal gjøres med besindighet)

De var riktig nok bedre satt og hadde en vital selvoppholdelsesdrift og moral, men intellektuelt er vi av sublim natur og utvikling i samsvar med verdensaltet.

Her er en interessant link om menneskets utvikling av "en ny hjerne". Noe som også kan indikere fremveksten av Homo-Deus.

Resterende av vitaliteten og de nødvendige røtter er i prinsippet noe som nå må hentes tilbake og høstes i våre hjerter - hadde det ikke vært slik; hvordan kunne det da være håp for fremtiden?

Viljen til å leve er subjektivt betraktet, like stor over alt og kun forskjellig i sin uttrykksform. Hos de aller første levende vesener går selvoppholdelsesdriften ikke ut over selvet. Egoismen, som vi kaller denne egenskap, går er såvidt, at den endog omfatter selve tiden, således at øyeblikket alt og ikke vil unne de kommende tider noe som helst. Dyret lever i denne tilstand - kun for seg selv og søker bare å stille den umiddelbare sult og behov - kun i kamp for eget liv.  

I det menneskelige liv resulterer slik primitivitet i utroskap og i verste fall familiebrudd - én mindre institusjon for positiv barneoppdragelse - forfall i samfunnet. 

Om selvoppholdelsesdriften kun ytrer seg på denne måte mangler man etterhvert grunnlag for dannelsen av et samfunn eller endog den mest primitive form for familie.
Selv fellesskapet mellom han og hun - utover parringen - krever en økt form av selvoppholdelsesdriften idet omsorgen og kampen for selvet utstrekker seg til den andre; hannen søker også kjærlighet hos hunnen, men for det meste søker de begge etter føde for ungene. 

Hos de laverestående mennesker finnes denne egenskap kun i meget snevre omfang, slik at man ikke når lenger enn å stifte familie. Jo mer man innstiller seg på å gi opp rene personlige interesser, des mere stiger også evnene til å være seg en murer og arkitekt på samme tid. 

Splittelsens kjerneproblem.

- Jeg skal nå gå inn i kjernen av det åndelige problemet vårt folk lider av.
Vårt folk - barn av sin tid er i høy grad preget av dette presset som materialismen har skapt - individualitet problemet. Jeg tillater meg derfor å sette det i en filosofisk sammenheng - i inspirasjon fra Arthur Schopenhauers nyanserte sannhet om "verden som vilje og forestilling".

Verden som vilje og forestilling kan med sikkerhet bli benyttet som en psykologisk bestemmelse i det brede lag av folket som noe forenelig. Det vil si at splittelse eller samhold forekommer i kjernen av hvorvidt folket i roten av sin vilje, vil verden - verden er ens vilje - viljen som abstrakt energi formes av hvordan mennesket (forestiller) er lært til å forestille seg verden. Dette er da snakk om individualiteten av viljen.
Den genetiske vilje som enhet og natur blir derfor neste bestemmelse for splittelse eller samhold - krig eller fred. Denne form for "vilje til makt" når sin sublime natur i takt med dets rettmessige genetiske utvikling i form av raserenhet og positiv seleksjon av make osv.

-Denne tanke er kun til hvis målet er å skape en bedre verden - også for andre folk og raser i bred kontekst.
Verden er således helt vilje og helt forestilling. Viljen kan vi måle/betrakte ut ifra evne, natur og bevissthet (forståelse), mens forestilling er et resultat av dette. Konflikt eller splittelse skyldes i første rekke forestillingen - som bestemmer hva som ansees å være et "naturlig" handlingsmønster - først hos individet, så i folket. Altså den sjelelige abstrakte verden bestemmer handlingens tilsynekomst. Et hvert menneske finner seg selv som subjekt, men vel og merke kun forsåvidt som det erkjenner. 
Folkets som én rase-enhet er objektet og deres kulturliv og felles verdensanskuelse er subjektet - forsvinner det ene forsvinner det andre - altså et splittende resultat av en positiv enhet. Kun den subjektive kjerne er ment til å være den bestemmende kraft - men dens utvikling må forekomme for å bringe verden videre. Som kraft skal dens prinsipper ikke overtrampes, men i takt med naturen til stadighet utvikles. Slik, og bare slik kan noe i den eldes og dø bort for å gjøre plass til nye krystaller - kraft av samme opprinnelse bli født og formere seg.

I det jeg avfeier individ revolusjonen må jeg på det sterkeste påpeke at individualitet som utvikling - og å løfte individet blant sitt folk for å muliggjøre nye høyder er ytterst nødvendig! Men fokuset må alltid være felles-nytten foran egennytten.

Stikkord: Innsikt og kreativitet - med innsikt som eneste mor for kreativiteten hos den medfødte genialitet. Av kreativitet gror også ny innsikt til verdensaltet og med denne formel; positiv individuell utvikling. 


Fascistisk tanke: Kollektiv ekspansjon og rase som elementært grunnlag for human perfeksjon.

IKKE en individ revolusjon som tegn på evig kamp og splittelse i vårt folk.



-Nasjonalsosialisten.

Vidkun Quisling

Den norske Fører

Jeg har gjort meg kjent med at Universismen er utkommet i ufullstendig men sammensatt form og har handlet boken. Ikke ferdig lest, så skal ikke gi noe resonnement på denne nå, men legger ved et bilde for å opplyse om at den eksisterer og er tilgjengelig for allmennheten. Noe vi nasjonalsosialister ikke helt har sett for oss tidligere.

Jeg legger også ved et par taler som jeg har funnet på YouTube den siste tiden som jeg ble overasket av å finne.
God fornøyelse.
Heil og Sæl!

-Norsk Arbeid-

Ved Nils Baahus-Jessen

Mitt land, eg gjev med hugheilt mod

alt det som heiter mitt!

Min sveitte og mitt friske blod - 

sjå, det er allting ditt!

Arbeidet former mennesket, det skaper verdier og evne til å vurdere dem, det skaper legemlig styrke og sjelelig sunnhet. Arbeidet er grunnlaget for vårt liv og kultur. 

Norsk kultur er summen at alt det arbeid alle nordmenn har utført i årtuseners løp. 

Vi er derfor alle ledd i den kjede som tok til dengang den første landnåmsmann kom til Norge, og som aldri vil slutte så lenge vårt folk bygger og bor her i landet.

"Den lange, lange stien over myrene og inn i skogene, hvem har tråkket opp dem? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham." 

Mannen kommer gående mot nord. Han går og går. Hva går han etter? Eller land, etter jord? 

"Om morgningen står han foran et landskap av skog og beitemark. Han stiger ned. Her til en grønn li, han ser et skimt av elva langt nede, og en hare som setter over den i ett sprang. Mannen nikker som om det just høver at elva ikke er breiere enn et sprang. En rugende rype står plutselig opp ved føttene hans og kveser vilt mot ham. 

Og mannen nikker igjen at her på stedet er dyr og fugler, det høver atter!... Når han stanser hist og her og graver i jorda, finner han her moldjord og der myr, gjødslet av flere tusen års lauvfall og råtten kvist. Mannen nikker at her slår han seg ned... Det verste hadde vært å finne stedet , dette ingens sted, men han. No ble dagene opptatt av arbeid---" 

-

Slik tenker Hamsun seg den første landnåmsmannen i "Markens Grøde". Det kan vel være en  8-10 000 år siden de første mennesker slo seg til her oppe i dette kalde, harde og barske landet. Seinalderen kaller vi denne tiden fordi stein den gang var det viktigste råstoffet i bruksgjenstandene. Vi har en tendens til å betrakte denne tidsalderen litt overbærende, vi kaller den primitiv, men forsøker en å trenge litt dypere ned i tidens arbeidsliv, vil en bli overasket. 

Vi møter en beundringsverdig teknikk i framstilling av våpen. behandlingen av flinten viser teknikkens høye utviklingstrinn, enkle norske flintredskaper er de beste utførte steinalder saker som overhodet kjennes. 

Vi finner en kunst med sterk mytisk preg, ja tiden kjenner endog industrielt steinbrudd. Steinalderfolket drev jakt og fiske, bodde i huler eller primitive hytter, fast bopel hadde de ikke.

Så kommer germanerens innvandring i Norge for en 4-5000 år siden, og livet revolusjoneres ved korndyrking og fedrift. Menneskene blir bofaste, det norske bondefolket blir til. Tiden som bygger på  råstoffer av stein og bein glir så over i Bronsealderen som strekker seg fra ca. 2 000 f. Kr. og til ca. 500 e. Kr. Men bronsen var et nokså sjeldent og temmelig dyrt metall, så bruken av stein og bein fortsetter lenge parallelt med bruken av det nye metallet. Bronsen ble brukt, ikke bare til våpen og finere redskaper, men også til smykker av enhver art. Som alle vet er bronsen en legering av kommer og tinn. Bronsealderens folk fant snart fram til et forhold av 9 : 1 som den heldigste blanding til sitt behov. Det er de gamle forbindelser med Danmark som bringer bronsealderkulturen og bronsen til oss.

Men at en også i Norge har behersket bronsestøpningens vanskelige kunst må no ansees som sikkert etter at det er funnet ikke bare rester av smeltedigler og støpeformer til enklere redskaper, men endog form til et slikt håndverksmessig mesterstykke som det tynnbladede bronsesverd.

Ved støping fremstilte en ikke bare solidere saker som sverd, økser og andre våpen og allslags redskap, men endog teknisk overordentlig vanskelige ting som leddede sikkerhetsnåler, og topppunktet av alt, de store bronselurer, er støpt og skjøtt sammen stykke for stykke på en slik håndverksmessig mesterlig måte at ingen i dag kan gjøre det etter.

Så holder jernet sitt inntog, og resulterer i en omveltning like stor som ved industrialismens innbrudd. Dermed innledes en ny kultur epoke. Jernet finnes jo utbredt nesten overalt, mens bronsen de fleste steder har måttet importeres. Det tar generasjoner før folket lærer å vinne jern av myrmalmen og det tar nye mannsaldre før smieteknikken er nådd langt nok fram.

Men mot slutten av det 4. århundre e. Kr. er det skjedd. Norske jernvåpen viser et jern og en smiekunst av høy standard. De er forutsetningen for Vikingtiden, det er århundres arbeid som har skapt dem.

Jernøksa blir til. Den blir den norske bondes redskap og våpen gjennom sikkert halvannet årtusen. Øksa er forutsetningen for hele det norske livet i den tiden, den blir grunnlaget for båten, og med jernøksa kan det indre landnåmet ta til. Båten og plankearbeidet er skapt av øksa. Nordmannen måtte ut på havet, selve landets beliggenhet tvang ham til det. Han har seilt og gått ned, og seilt igjen. Han har kjøpt erfaringer med livet som innsats inntil vikingskipet en gang er ferdig og nordmennene seiler ut over havet med våpen og redskap som er de beste tiden kjenner.

Det er det norske arbeidet som ligger bak dette, arbeidet bryter vegen fram til vikingtiden hvor nordmannen gjør det ingen annen kan: Han seiler over storhavet i åpen båt og når Amerika 500 år før Colombus satte sin fot der. Ut av arbeidet springer en folkekunst som vi i dag bare kan bøye oss for i ærbødig beundring.

Det er en kunst som ligger i selve brukstingen, det er linjen i skipsstavnen, det er treskurden i forstavnen, det er håndtaket på sverdet, det er sverdet selv. Det bestod et personlig forhold mellom mannen og arbeidet.

Ekte og laut allting vera,

merke måtte tingen bera;

minne um sin opphavsmann,

vitne all sin dag um han, -

jamvel i ein selapinne

sette dei seg sjølv eit minne,

når han vel var gjord i stand.

Vikingtogene ruller utover verden gjennom nær 200 år. Rikene ute i vesterhavet oppstår, den nordlige del av Nordsjøen blir et norsk hav kranset av Island, Grønland, Orkenøyene, Fjærøyene, Hjaltland og til dels Irland og Skottland. Etter erobringen med sverdet fulgte odlingen med plogen. 

Gange-Rolf overtar det ubebodde normandi og skaper en rik stat der. Plogen går til og med foran sverdet, 

Resten kommer.........

Dette var litt om Norsk Kultur, som demokratiet i dag forsøker å ta ifra oss. Er alle disse år med arbeid virkelig ikke verdt å kjempe for, som de før oss kjempet for verden vi lever i idag? La oss ta opp spaden og bygge det Norge vi ønsker oss! For vår kultur, våre barn og vår ætt. Heil og Sæl!

-Nasjonalsosialisten.

Familien i Forgrunnen i Folkets liv

Hentet fra;
"Kvinnen og Ungdommen i den Nasjonalsosialistiske Stat"

Den Nasjonalsosialistiske staten ser på familien, den minste selle i folkeorganismen, som den bevarende kraft og det fremtidsbestemmende element i nasjonen. For både statsledelsen og den nasjonalsosialistiske bevegelse gjelder det derfor i første rekke å hjelpe fram, støtte og dra omsorg for familien. Er ikke familien sunn, kan folket heller ikke bli sunt. Har familien ikke et helt igjennom sosialt grunnlag for sin eksistens, kan det ikke bli tale om folkesosialisme.
Helt fra begynnelsen av har derfor folkets nasjonalsosialistiske ledelse ansett det som sin viktigste oppgave på ny å gjøre den tyske familie til den livskraftige og sunne celle i folket. Familien var nemlig i sammenbruddsårene i Tyskland truet med undergang på grunn av forsørgerens arbeidsløshet, på grunn av sykdom, elendige boligforhold, moralsk og sedelig forfall og endelig også mangelen på enhver tilstrekkelig forsorg fra det offentliges side.

Først og fremst er det som nevt ved lov satt i gang en rekke forskjellige og omfattende forholdsregler, som f. eks. ekteskapslånet, den storstilte utbygging av barnehjelpen, ekstra støtte og hjelp til barnerike familier, øyeblikkelig gjennomførelse av store boligbyggsprogrammer, opprettelse av helseheimer for mødre og barnehaver, loksom staten og partiet har gjennomført en omfattende helsetjeneste.

Ved siden av alt dette er det fram for alt de uttrykksformer for den tyske kvinnes livsføring og livsutforming og ungdommens dyktiggjøring og utdannelse som er nevnt tidligere, som bærer vitnesbyrd
om hvor viktig den nasjonalsosialistiske folkeledelse regner det å verne om og hjelpe familien og ganske særlig ta seg av mor og barn. 
Den særlige omsorg for de typisk kvinnelige yrker, den tidligere forberedelse av den tyske ungpike til det kall å bli hustru og mor, er synlige tegn på nasjonalsosialismens familiepolitikk og familiehjelp. 

*

I et land som England med sitt demokratiske plutokrati forfaller familien i takt med det alminnelige sosiale forfall. (Hva ser vi ikke i demokratiet i dag?!) Det lever millioner av mennesker i "slummens" fattigkvarterer, uten lys, uten luft og sol, i smuss og smittesentre. Der utbyttes mennene enten gjennom arbeidsløshet eller gjennom slavearbeid for sultelønninger. Det er barna allerede fra spedbarnsalderen sykelige og underernært og har en tom fremtid foran seg. Nasjonalsosialismen derimot han i sin eksempelløse sosiale innsats og handlekraft gått løs på disse undergangssymptomer i folket og satt opp vernet om familien som nasjonens vitale plikt.

I det nye Tyskland støtter folkets styre seg på sunne, sterke og livsglade familier, som bevarer nasjonens kraft og bestemmer fremtiden.

Denne vakre politiske og naturlige bestemmelse er i dag bekjempet av jødiske, marxistiske og ny-kommunistiske (demokratiske) krefter. Opp til kamp mot jødedom, marxisme og det falske demokrati. Gjenforen folket og bær det kraftig inn i fremtiden og evigheten. 

Heil og Sæl Germania!
-Nasjonalsosialisten

Tankens overgrep

En ytterst farlig utvikling for et særdeles kjempende menneske, er ens egne tanker og forestillinger rundt seg selv. Ved å strukturere seg, gjenkjenne seg, forstå seg og konstruere ideologiske fundamenter, vil man stå sterkere mot den indre fienden som visker mørke tanker og maner frem ytterst skadelige bilder av håpløshet. Det er et åpenbart og gjentakende problem i krigerens hverdag.

Fordres håpet, fordres dermed driven og gløden til å reise seg og i det hele tatt marsjere videre i de former dette måtte innebære. 

Få andre enn deg selv kan være deg en verre fiende. Få andre enn deg selv kan fortelle deg hva du riktig føler. Få andre enn deg selv vil kjempe kun for deg. Ingen andre enn deg selv er nødt til å være hos deg resten av livet..

Filosofen eller det særdeles tenkende menneske har gjerne en tendens til å forstå såpas meget, at han eller hun ikke lengre eller overhodet anser noe å være «spesielt» eller merkverdig. Derfor får ofte et slikt menneske sansen for særegne virkelighets oppfattelser som ikke er på det samme totalitære plan slik allmenn virkelighets oppfattelse ofte defineres.

Til tross for sin forståelse og fattelse, kan filosofen/tenkeren få en ignorant holding til allmenn virkelighet – da denne blir å bagatellisere (i like stor kontrast som differansen mellom fysisk og metafysisk) i forhold til den – som oftest langt mer – i følge filosofens fattelse – estetiske virkelighet som er under utvikling på flere plan kontinuerlig.

Veldig ofte kommer derfor den pessimistiske tendens og taler om verdens intet og meningsløshet. Men dette er et åpenbart feilaktig tankevirke, da filosofen ikke lengre selv vet hvor i livet å hente materie til videre konstruksjon av egen ideologi eller filosofi.

Vedkommende oppnår simpelthen et nullpunkt i sin åndelige tilværelse.

Svakheter kan derfor nedkjempes med nyttige svakheter.

Derfor tar jeg en simpel uvane som et eksempel i denne kontekst;

Om man ikke klarer å nedkjempe en uvane man skjemmes over eller er unyttig for ens livskvalitet, ideologi eller tankevirke, kan man eksempelvis benytte seg av sin (forsåvidt nyttige) konstruktive svakhet, som og ikke klare å benytte seg av løgnens skalkeskjul.

Får du spørsmål rundt din uvane utenifra eller innenifra, kan man simpelthen være ærlig og la skammen nedkjempe ens uvane. Ethvert sundt menneske eier skam. På lang sikt vil så individet ikke lenger klare å benytte seg av løgnen. Styrken kommer til syne og uvanen nedkjempes.

Slik kan tankens overgrep gi slipp på sjelen og befri mennesket fra seg selv.

-Nasjonalsosialisten.

-Dagens X-Generasjon-

Påvirket av Marxistisk og Jødisk Negativitet.

Min kjærlighet ligger til livet og dets veldige elementer. Og om jeg tar til meg et element i mitt liv for å utvikle det, så elsker jeg det elementet slik jeg elsker livet.
Folket, rasen kulturen er som eksempel for disse - også enkeltindividet, men selvsagt også min sjel og dens mange hjørner og farger! Innholdet i min tilværelse forsøker jeg å velge med omhu. Jeg kan ikke velge noe jeg ikke elsker.
Da blir det i så fall bare en påførsel og en mulig byrde i større eller mindre grad.

Ungdoms depresjon og håpløshet:
Denne nåtidens typiske ungdommsdepresjon er et resultat av deres totale rotløshet. De har overhodet ikke sett "det sanne liv" og meningen med det - som igjen er viljen til makt - den vitale vilje til total kamp i tilværelsen. Deres pessimistiske holdning er kun et resultat av marxistisk og rotløs tankegang.  Jeg bruker begrepet "det sanne liv" for å belyse at jeg ikke snakker om noen naiv godhet i prinsipp, men en overmenneskelig og germansk vilje til vekst.

De fleste ungdom som er tilhengere av en New World Order tankegang, eller X-Genrerasjonen, som Varg Vikernes benevnte det, har heller ingen innsikt i livets kraft og skjønnhet.
Men er i en brønn hvor man enten blir levende som ateist, nihilist eller bare en evig pessimist.Som Nietzsche sier "Jeg elsker den som går under, for den går over".

Enten så skviser livet skapelse ut av deg, ellers skjer det slik mange av ungdommens nye holdning sier - alt bare visner og forfaller - slik er det deres totalitære pessimisme lyder.
Kun en sterkt vekst kan gro gjennom sten. Og det er det livets streben handler om i prinsipp. Vi er vekster og mennesker og våre motviljer må overvinnes for å nå nye høyder. Setter man seg ned å sipper tar man bare videre del i sub-livet og jødene overtar våre verdiløse og objektive tilværelse.
Jeg føler med denne X-Generasjonen som et resultat av mine blå øynes godhet, men syntes heller ikke synd om de som ikke strever - alle mennesker gror - så til dere av denne råtne X-Generasjon: Tål voksesmerten eller gå og dø!

Man kan ikke hate mennesket bare for at det er det som i naturen lider mest.
Men man må elske det for at den store smerte skaper stor liv. Hvem ville tanke å måtte lære om seg selv, at man aldri var dømt til å forstå? Men alltid var dømt til å tenke?
Hva sier det om lidelsen og livet?
At rik skal du bli på spørsmål, men fattig på svar. Derfor er mennesket vakkert. Det er det største liv i verden.
Og derfor hater jeg alt slikt "sub-liv" og dumskap - slik den degenererte X-Genrerasjonen befatter.
For det hindrer denne vakre blomst å utfolde sine dufter og farger. Livet blir lyst og søtt som honning i noen stunder, men den virkelige lidenskapen - har jeg funnet ut - er i savnet, smerten, lengselen - for det er dette som presser skapelsen ut av oss og gjør oss til deler og frø av Gud.
Det er derfor en ekte nasjonalsosialist kjemper for det rette. En nasjonalsosialist bærer den naturlige idé!

-Den Nasjonalsosialistiske Ungdom-

Hentet fra;

"Kvinnen og Ungdommen i den Nasjonalsosialistiske Stat"

Dette skrives selvfølgelig for å belyse det norske folk

om hvor velfungerende den nasjonalsosialistiske stat i virkeligheten fungerte.

Den nasjonalsosialistiske oppfatting ser det som sin viktigste slikt å sikre nasjonens fremtid. Det svarer derfor til denne oppfatning, at ikke bare den tyske stat på enhver måte hjelper med å oppdra ungdommen, gjøre den dyktig og utdanne den, men at partiet i første rekke i rikets oppdrag oppfyller arbeidet med og for ungdommen.

Det gamle Tyskland hadde nok sine ungdomsforbund og ungdomsorganisasjoner, men de var bundet av "klasser" og konfesjoner eller på annen måte og bar bare bud om den splittelse innen den tyske ungdom, som også klart framgikk av det faktum at millioner av tyske gutter og piker vokste opp uten organisasjon eller kontroll.  Det gamle Tyskland hadde også sine lover og institusjoner med det gamle formål å hjelpe på undommens sunnhet, yrkesutdannelse og livsførsel, men alt dette var og ble tiltak av et system som selv var splittet, uten formål og høyst ufullkomment, og som derfor ikke greide annet enn å forsøke å rette på gamle skader, uten å ta fatt i problemets oppdragelse av og veiledning for ungdommen før slike skader oppsto. 

I den Nasjonalsosialistiske stat som gjør det tyske menneske til midtpunkt for alle sine handlinger, er over 8 millioner gutter og piker samlet i en eneste veldig organisasjon, Hitler Jugend.

Det er kanskje det mest karakteristiske ved denne nye tyske 

ungdomsbevegelse at staten i overensstemmelse med prinsippet: Ungdom skal ledes av Ungdom, har betrodd denne ungdom selv å gjennomføre alle sine oppdragende oppgaver. Det er ikke her stedet å skildre hele dette omfattende og velsignelsesrike verk, i dets uhyre mangfold og omtang, organisasjonsarbeid, arbeidet for å oppdra og dyktiggjøre ungdommen, et arbeid som ble fullført på få år under ledelse av det tyske rikets ungdomfører. 

Vi skal her bare gi et inntrykk av livsinnstillingen og livs utformingen hos denne tyske ungdom, som nå ikke lenger er spaltet opp etter foreldrenes herkomst eller formue, etter yrke og religion, en ungdom som enten vokste opp i bløtaktig vellevent, eller sank ned i elendighet, som enten var på jakt etter falsk romantikk eller gikk til grunne sedelig og moralsk.

Ved siden av det å skape en enhet av den tyske ungdom og dens orientering, ledet av ideen om et uatskillelig folkefellesskap, var den viktigste oppgave å ta seg av ungdommens helse. Forutsetningen for dette oppdragelses arbeid er den erkjennelse at den enkeltes og folkets sunnhet er absolutt nødvendig for å bevare nasjonenes kraft og arbeidsevne. Det er ikke slik at bare Hitlerungdommens mannlige og kvinnelige leger gjennom stadig tilsyn sikrer ungdommens helse. De unge får selv lagt midlene i sin hånd til å bevare og fremme sine legemlige anlegg og ferdigheter gjennom en naturlig utforming av sitt liv. Det er ideen om ungdommens selvstyre også på dette felt.

Side om side med den omfattende helseorganisasjon og dens virksomhet har vi oppgaver som sport og legemsøvelser, som har til formål å dyktiggjøre undommen også på den fysiske kulturs område og på bredest mulig grunnlag. I dag får hele den tyske ungdom sportslig trening i Hitlerungdommen, som fører den mot stadig bedre sportslige resultater. Hitlerundommens rikssportstevne forteller for hvert år om en stadig sterkere, sunnere og innsatsdyktigere ungdoms fysiske framgang. 

Hitlerungdommen "Schulungs"- arbeid fører de unge gutter og piker inn i den nasjonalsosialistiske verdensanskuelses tankeverden og åpner de unge sinn.

Den tyske ungdomsbevegelse trenger sine egne fristeder og Hitlerundommen har derfor skapt sine egne hjem. Overalt i de tyske fylker finner vi disse ungdomshjem, som foruten sine tjeneste rom inneholder et fest rom og rom for spesielle arbeider som utføres av Hitlerungdommens flyver,- motor,- marine- og pionergrupper. Disse ungdommenes hus tjener både "Schulung", oppdragelse og fellesskapstanken. 

En særlig plass i Hitlerungdommens tjeneste inntar den kulturpolitiske oppdragelse som skal føre den unge tyske gutt og pike inn i det veldige området som heter tysk kulturs og kunsts skapende virke, og skal vekke og fremme sansen for kunsten og det skjønne og anspore til egen skapende innsats på det kulturelle området.

Den tyske ungdom har på denne måte allerede tilkjempet seg en betydelig plass i folkets kulturlive og skapt seg en egen stil i litteraturen og kringkastingen, musikken og filmen. I intimt samarbeid med partiets og statens kulturpolitiske institusjoner tar den tyske ungdom del ikke bare i nasjonens kulturelle innsats, men er i seg selv bærer av det nye skapende kulturarbeid i Tyskland.

Fellesskapet og naturen opplever Hitlerundommen i særdeleshet gjennom arvisse turer og leire, som tar de unge gutter og piker ut fra byene til landet, til fjellene, til skogen og sjøen. Disse turer og leire skal vekke ungdommens sans for naturen og det bånd som binder den til naturen. Samtidig skal den tyske ungdom på denne måte lære sitt hjemland direkte å kjenne.

En sentral rolle ved disse turer gjennom Tyskland spiller ungdomsherbergene, som er gått over fra rene natteherberger til nasjonalsosialistiske oppdragelses sentra.

Mens folk i industrialiseringens tid tid strømmet fra landet inn i byen og en ødeleggende bondepolitikk etter verdenskrigen ødela det tyske landbruk og også på sin side satte igang flukt fra landet, stemmer det med de nasjonalsosialistiske grunnsettinger om bondestandens verdi og betydning for folkets beståen, at ungdommen beveges til å vende tilbake til landet. Hitlerungdommens landtjeneste, som fører den tyske ungdom ut i landarbeidet og oppdrar den til det, står i denne idés tjeneste.

Det dreier seg her ikke på noen måte bare om en tidsbegrenset forholdsregel for å få arbeid i gang eller om en organisasjon for å anbringe unge arbeidsløse. Landtjenesten er et middel til å gjenopprette forbindelsen mellom de unge og bondelivet og gi dem en mulighet for å bygge opp en eksistens på landet. En betydningsfull plass i hele den tyske ungdoms utdannelsesarbeid inntar det sosialistiske ungdomsarbeid. Og det at Nasjonalsosialismen har satt det skapende arbeid i høysetet igjen, har fått den største betydning for utdannelsen av arbeidets rekrutter.

I det nåværende Tyskland har ungdommen, i fullkommen motsetting til det demokratiske England, uavhengig av herkomst og eiendom alle sjanser til å komme fram økonomisk og sosialt. Det mest synlige vitnesbyrd om de omfattende og mangfoldige muligheter den unge tysker har for yrkesmessig videreutdannelse, for å øke sitt arbeid og gå fram, er en institusjon som er uten sidestykke i verden, riksyrkekonkurranse.

Her har hele den arbeidende tyske ungdom høve til hvert år å vise sine kunnskaper og ferdigheter i en edel arbeidets kappestrid. Denne konkurranse skjer ikke på grunnlag av gamle dagers yrkes opplæringsmetoder eller eksamensvesen, også den "ufaglærte" kan være med og bevise sine ferdigheter. Hvert år bedømmes alle konkurranseresultatene etter yrkes- og sosialpolitiske retningslinjer. Dette hjelper den begavede unge i hans yrke. Han får offentlig hjelp til sin utdannelse.

Riksyrkekonkurransene bidrar samtidig til stadig å forbedre og videreutvikle den tyske ungdoms yrkesutdannelse. Videre har en i Tyskland skapt en organisasjon som tar seg særlig av de spesielle yrkesbegavelser, som har til formål å hjelpe de unge av alle yrker og arbeidsgrupper, som i riksyrkekonkurransene har vist seg å ligge over gjennomsnittet, til å øke sine prestasjoner ytterligere, og derved bane veien for dem til topps.

På denne måte fjernes alle økonomiske og sosiale hindringer og skapes muligheten for den fulle utfoldelse av evner og begavelse. Derved hjelper den Nasjonalsosialistiske stat alle unge til å nå den høyest mulige utvikling, uansett hvem de stammer fra eller hvor fattige deres foreldre er.

Dette utvalgets sosiale system er kanskje også en av grunnene at det tyske folks arbeidsinnsats ustanselig er økt på alle områder av det økonomiske, vitenskapelige og tekniske liv. 

Særlig vidtrekkende betydning har også den nasjonalsosialistiske stat arbeidstrygd for ungdommen, som i det gamle Tyskland bare var gjenstand for helt utilstrekkelige forsorgsforanstaltninger. Ungdommens arbeids trygd anser en i det nye Tyskland som forutsettingen for enhver yrkesmessig arbeids økning. De forholdsregler og regulativer som gjelder ungdommens arbeids trygd og som er bestemt av sosiale, hygieniske og oppdragelsespolitiske synspunkter, gjelder vesentlig fastsettelse av arbeidstiden, arbeidets utforming og feriene.

Mangelen på kvinnelig arbeidskraft og hjelp i hus, landbruk og pleie, førte til at Hitlerundommen tok initiativet til å utdanne de unge piker som står i underorganisasjonen "Bund Deutscher Madel" til arbeid i huset, til sosialt arbeid, f. eks. som pleiersker og til arbeid på landet og altså på denne måte utdanne og fremme de anlegg for disse kvinnelige arbeider som er til stede. 

Helt fra 1936 har BDM hatt husholdningsskoler med årskurser som staten har godkjent. Disse kurser forbereder de unge piker for alle yrker i forbindelse med oppdragelse og pleie, barnehagelærerinne, kommunal søster, pleierske i hjemmene, spebarnsøster, sykesøster osv. og har følgende krav: Koking, husarbeid, ernæringslære, kjøkkenarbeid, hagestell osv.

Dertil sport, turer, folkedans, sang og musikk. Samtidig satte en i gang såkalte "husstells-år", som den unge pike tilbringer i en passende husholdning hvor hun får praktisk undervisning i alt som har med husets økonomi og stell å gjøre. Særlig karakteristisk for de tyske pikers vesen og bestrebelser i dag er fellesskapsverket "Glaube und Schønheit", "Tro og Skjønnhet", som har som formål å videreutdanne de piker som har særlige forutsetninger og anlegg på alle livets forskjellige områder.

Noen arbeidsfellesskaper tar seg av den tyske oppdragelse og utdannelse og utdannelse eller utdannelsen for bondeyrket, eller i verdensanskuelse og politikk eller kulturelt arbeid. her oppdras de unge piker til å føle og tenke bevisst og sunt i alle spørsmål som gjelder livsførsel og livsutforming, og lære å bruke alle ting riktig og praktisk i det daglige liv. Videre får pikene en utdannelse, som f. eks. skal gi dem forstand på og sans og smak for klær og pynt, interiørarkitektur, festarrangementer, musikk osv. Målet for fellesskapsverket

"Glaube und Schønheit" kan vel best karakteriseres som en streben etter skjønnhet, harmoni mellom legeme, ånd og sjel og fullkommenhet.

Dette er den virkelige tyske ungdom, som sunn og sterk og stolt arbeider for å bli dyktig i legemlig og åndelig henseende, som i sine hjem pleier fellesskapstanken, som på sine turer og i sine leire vokser seg sammen med sitt land og sitt lands natur. 

Dette er den ekte tyske ungdom som kappes om å yte sitt beste i riksyrkeskonkurransene, som utfører skapende arbeid på tysk jord under landåret, som øser viten og kunnskap ved høyskolene, som skaper nytt land og gjør det fruktbart under arbeidstjenesten og som soldater blir oppdradd til mot og dyktighet og til p gjøre som innsats for å forsvare folkets rett til å leve. 

Denne ungdom har ikke noe til felles med den oppspaltede ungdom i plutokratiske land, som enten blir oppdradd til hovenhet, ødselhet, tilbedelse av pengene eller bløtaktighet eller går for lut og kaldt vann i de engelske industribyers og nød områders fattigkvarterer!

-Derfor kjempes det for Nasjonalsosialismen; For vi ønsker en vital fremtid for vårt folk og at kommende generasjoner skal kjenne sine røtter og tilhørighet til blod, jord og minne...

Så hvor dypt er egentlig havet?

-Nasjonalsosialisten.