Tankens overgrep

En ytterst farlig utvikling for et særdeles kjempende menneske, er ens egne tanker og forestillinger rundt seg selv. Ved å strukturere seg, gjenkjenne seg, forstå seg og konstruere ideologiske fundamenter, vil man stå sterkere mot den indre fienden som visker mørke tanker og maner frem ytterst skadelige bilder av håpløshet. Det er et åpenbart og gjentakende problem i krigerens hverdag.

Fordres håpet, fordres dermed driven og gløden til å reise seg og i det hele tatt marsjere videre i de former dette måtte innebære. 

Få andre enn deg selv kan være deg en verre fiende. Få andre enn deg selv kan fortelle deg hva du riktig føler. Få andre enn deg selv vil kjempe kun for deg. Ingen andre enn deg selv er nødt til å være hos deg resten av livet..

Filosofen eller det særdeles tenkende menneske har gjerne en tendens til å forstå såpas meget, at han eller hun ikke lengre eller overhodet anser noe å være «spesielt» eller merkverdig. Derfor får ofte et slikt menneske sansen for særegne virkelighets oppfattelser som ikke er på det samme totalitære plan slik allmenn virkelighets oppfattelse ofte defineres.

Til tross for sin forståelse og fattelse, kan filosofen/tenkeren få en ignorant holding til allmenn virkelighet – da denne blir å bagatellisere (i like stor kontrast som differansen mellom fysisk og metafysisk) i forhold til den – som oftest langt mer – i følge filosofens fattelse – estetiske virkelighet som er under utvikling på flere plan kontinuerlig.

Veldig ofte kommer derfor den pessimistiske tendens og taler om verdens intet og meningsløshet. Men dette er et åpenbart feilaktig tankevirke, da filosofen ikke lengre selv vet hvor i livet å hente materie til videre konstruksjon av egen ideologi eller filosofi.

Vedkommende oppnår simpelthen et nullpunkt i sin åndelige tilværelse.

Svakheter kan derfor nedkjempes med nyttige svakheter.

Derfor tar jeg en simpel uvane som et eksempel i denne kontekst;

Om man ikke klarer å nedkjempe en uvane man skjemmes over eller er unyttig for ens livskvalitet, ideologi eller tankevirke, kan man eksempelvis benytte seg av sin (forsåvidt nyttige) konstruktive svakhet, som og ikke klare å benytte seg av løgnens skalkeskjul.

Får du spørsmål rundt din uvane utenifra eller innenifra, kan man simpelthen være ærlig og la skammen nedkjempe ens uvane. Ethvert sundt menneske eier skam. På lang sikt vil så individet ikke lenger klare å benytte seg av løgnen. Styrken kommer til syne og uvanen nedkjempes.

Slik kan tankens overgrep gi slipp på sjelen og befri mennesket fra seg selv.

-Nasjonalsosialisten.