Familien i Forgrunnen i Folkets liv

Hentet fra;
"Kvinnen og Ungdommen i den Nasjonalsosialistiske Stat"

Den Nasjonalsosialistiske staten ser på familien, den minste selle i folkeorganismen, som den bevarende kraft og det fremtidsbestemmende element i nasjonen. For både statsledelsen og den nasjonalsosialistiske bevegelse gjelder det derfor i første rekke å hjelpe fram, støtte og dra omsorg for familien. Er ikke familien sunn, kan folket heller ikke bli sunt. Har familien ikke et helt igjennom sosialt grunnlag for sin eksistens, kan det ikke bli tale om folkesosialisme.
Helt fra begynnelsen av har derfor folkets nasjonalsosialistiske ledelse ansett det som sin viktigste oppgave på ny å gjøre den tyske familie til den livskraftige og sunne celle i folket. Familien var nemlig i sammenbruddsårene i Tyskland truet med undergang på grunn av forsørgerens arbeidsløshet, på grunn av sykdom, elendige boligforhold, moralsk og sedelig forfall og endelig også mangelen på enhver tilstrekkelig forsorg fra det offentliges side.

Først og fremst er det som nevt ved lov satt i gang en rekke forskjellige og omfattende forholdsregler, som f. eks. ekteskapslånet, den storstilte utbygging av barnehjelpen, ekstra støtte og hjelp til barnerike familier, øyeblikkelig gjennomførelse av store boligbyggsprogrammer, opprettelse av helseheimer for mødre og barnehaver, loksom staten og partiet har gjennomført en omfattende helsetjeneste.

Ved siden av alt dette er det fram for alt de uttrykksformer for den tyske kvinnes livsføring og livsutforming og ungdommens dyktiggjøring og utdannelse som er nevnt tidligere, som bærer vitnesbyrd
om hvor viktig den nasjonalsosialistiske folkeledelse regner det å verne om og hjelpe familien og ganske særlig ta seg av mor og barn. 
Den særlige omsorg for de typisk kvinnelige yrker, den tidligere forberedelse av den tyske ungpike til det kall å bli hustru og mor, er synlige tegn på nasjonalsosialismens familiepolitikk og familiehjelp. 

*

I et land som England med sitt demokratiske plutokrati forfaller familien i takt med det alminnelige sosiale forfall. (Hva ser vi ikke i demokratiet i dag?!) Det lever millioner av mennesker i "slummens" fattigkvarterer, uten lys, uten luft og sol, i smuss og smittesentre. Der utbyttes mennene enten gjennom arbeidsløshet eller gjennom slavearbeid for sultelønninger. Det er barna allerede fra spedbarnsalderen sykelige og underernært og har en tom fremtid foran seg. Nasjonalsosialismen derimot han i sin eksempelløse sosiale innsats og handlekraft gått løs på disse undergangssymptomer i folket og satt opp vernet om familien som nasjonens vitale plikt.

I det nye Tyskland støtter folkets styre seg på sunne, sterke og livsglade familier, som bevarer nasjonens kraft og bestemmer fremtiden.

Denne vakre politiske og naturlige bestemmelse er i dag bekjempet av jødiske, marxistiske og ny-kommunistiske (demokratiske) krefter. Opp til kamp mot jødedom, marxisme og det falske demokrati. Gjenforen folket og bær det kraftig inn i fremtiden og evigheten. 

Heil og Sæl Germania!
-Nasjonalsosialisten

Tankens overgrep

En ytterst farlig utvikling for et særdeles kjempende menneske, er ens egne tanker og forestillinger rundt seg selv. Ved å strukturere seg, gjenkjenne seg, forstå seg og konstruere ideologiske fundamenter, vil man stå sterkere mot den indre fienden som visker mørke tanker og maner frem ytterst skadelige bilder av håpløshet. Det er et åpenbart og gjentakende problem i krigerens hverdag.

Fordres håpet, fordres dermed driven og gløden til å reise seg og i det hele tatt marsjere videre i de former dette måtte innebære. 

Få andre enn deg selv kan være deg en verre fiende. Få andre enn deg selv kan fortelle deg hva du riktig føler. Få andre enn deg selv vil kjempe kun for deg. Ingen andre enn deg selv er nødt til å være hos deg resten av livet..

Filosofen eller det særdeles tenkende menneske har gjerne en tendens til å forstå såpas meget, at han eller hun ikke lengre eller overhodet anser noe å være «spesielt» eller merkverdig. Derfor får ofte et slikt menneske sansen for særegne virkelighets oppfattelser som ikke er på det samme totalitære plan slik allmenn virkelighets oppfattelse ofte defineres.

Til tross for sin forståelse og fattelse, kan filosofen/tenkeren få en ignorant holding til allmenn virkelighet – da denne blir å bagatellisere (i like stor kontrast som differansen mellom fysisk og metafysisk) i forhold til den – som oftest langt mer – i følge filosofens fattelse – estetiske virkelighet som er under utvikling på flere plan kontinuerlig.

Veldig ofte kommer derfor den pessimistiske tendens og taler om verdens intet og meningsløshet. Men dette er et åpenbart feilaktig tankevirke, da filosofen ikke lengre selv vet hvor i livet å hente materie til videre konstruksjon av egen ideologi eller filosofi.

Vedkommende oppnår simpelthen et nullpunkt i sin åndelige tilværelse.

Svakheter kan derfor nedkjempes med nyttige svakheter.

Derfor tar jeg en simpel uvane som et eksempel i denne kontekst;

Om man ikke klarer å nedkjempe en uvane man skjemmes over eller er unyttig for ens livskvalitet, ideologi eller tankevirke, kan man eksempelvis benytte seg av sin (forsåvidt nyttige) konstruktive svakhet, som og ikke klare å benytte seg av løgnens skalkeskjul.

Får du spørsmål rundt din uvane utenifra eller innenifra, kan man simpelthen være ærlig og la skammen nedkjempe ens uvane. Ethvert sundt menneske eier skam. På lang sikt vil så individet ikke lenger klare å benytte seg av løgnen. Styrken kommer til syne og uvanen nedkjempes.

Slik kan tankens overgrep gi slipp på sjelen og befri mennesket fra seg selv.

-Nasjonalsosialisten.

-Dagens X-Generasjon-

Påvirket av Marxistisk og Jødisk Negativitet.

Min kjærlighet ligger til livet og dets veldige elementer. Og om jeg tar til meg et element i mitt liv for å utvikle det, så elsker jeg det elementet slik jeg elsker livet.
Folket, rasen kulturen er som eksempel for disse - også enkeltindividet, men selvsagt også min sjel og dens mange hjørner og farger! Innholdet i min tilværelse forsøker jeg å velge med omhu. Jeg kan ikke velge noe jeg ikke elsker.
Da blir det i så fall bare en påførsel og en mulig byrde i større eller mindre grad.

Ungdoms depresjon og håpløshet:
Denne nåtidens typiske ungdommsdepresjon er et resultat av deres totale rotløshet. De har overhodet ikke sett "det sanne liv" og meningen med det - som igjen er viljen til makt - den vitale vilje til total kamp i tilværelsen. Deres pessimistiske holdning er kun et resultat av marxistisk og rotløs tankegang.  Jeg bruker begrepet "det sanne liv" for å belyse at jeg ikke snakker om noen naiv godhet i prinsipp, men en overmenneskelig og germansk vilje til vekst.

De fleste ungdom som er tilhengere av en New World Order tankegang, eller X-Genrerasjonen, som Varg Vikernes benevnte det, har heller ingen innsikt i livets kraft og skjønnhet.
Men er i en brønn hvor man enten blir levende som ateist, nihilist eller bare en evig pessimist.Som Nietzsche sier "Jeg elsker den som går under, for den går over".

Enten så skviser livet skapelse ut av deg, ellers skjer det slik mange av ungdommens nye holdning sier - alt bare visner og forfaller - slik er det deres totalitære pessimisme lyder.
Kun en sterkt vekst kan gro gjennom sten. Og det er det livets streben handler om i prinsipp. Vi er vekster og mennesker og våre motviljer må overvinnes for å nå nye høyder. Setter man seg ned å sipper tar man bare videre del i sub-livet og jødene overtar våre verdiløse og objektive tilværelse.
Jeg føler med denne X-Generasjonen som et resultat av mine blå øynes godhet, men syntes heller ikke synd om de som ikke strever - alle mennesker gror - så til dere av denne råtne X-Generasjon: Tål voksesmerten eller gå og dø!

Man kan ikke hate mennesket bare for at det er det som i naturen lider mest.
Men man må elske det for at den store smerte skaper stor liv. Hvem ville tanke å måtte lære om seg selv, at man aldri var dømt til å forstå? Men alltid var dømt til å tenke?
Hva sier det om lidelsen og livet?
At rik skal du bli på spørsmål, men fattig på svar. Derfor er mennesket vakkert. Det er det største liv i verden.
Og derfor hater jeg alt slikt "sub-liv" og dumskap - slik den degenererte X-Genrerasjonen befatter.
For det hindrer denne vakre blomst å utfolde sine dufter og farger. Livet blir lyst og søtt som honning i noen stunder, men den virkelige lidenskapen - har jeg funnet ut - er i savnet, smerten, lengselen - for det er dette som presser skapelsen ut av oss og gjør oss til deler og frø av Gud.
Det er derfor en ekte nasjonalsosialist kjemper for det rette. En nasjonalsosialist bærer den naturlige idé!

-Den Nasjonalsosialistiske Ungdom-

Hentet fra;

"Kvinnen og Ungdommen i den Nasjonalsosialistiske Stat"

Dette skrives selvfølgelig for å belyse det norske folk

om hvor velfungerende den nasjonalsosialistiske stat i virkeligheten fungerte.

Den nasjonalsosialistiske oppfatting ser det som sin viktigste slikt å sikre nasjonens fremtid. Det svarer derfor til denne oppfatning, at ikke bare den tyske stat på enhver måte hjelper med å oppdra ungdommen, gjøre den dyktig og utdanne den, men at partiet i første rekke i rikets oppdrag oppfyller arbeidet med og for ungdommen.

Det gamle Tyskland hadde nok sine ungdomsforbund og ungdomsorganisasjoner, men de var bundet av "klasser" og konfesjoner eller på annen måte og bar bare bud om den splittelse innen den tyske ungdom, som også klart framgikk av det faktum at millioner av tyske gutter og piker vokste opp uten organisasjon eller kontroll.  Det gamle Tyskland hadde også sine lover og institusjoner med det gamle formål å hjelpe på undommens sunnhet, yrkesutdannelse og livsførsel, men alt dette var og ble tiltak av et system som selv var splittet, uten formål og høyst ufullkomment, og som derfor ikke greide annet enn å forsøke å rette på gamle skader, uten å ta fatt i problemets oppdragelse av og veiledning for ungdommen før slike skader oppsto. 

I den Nasjonalsosialistiske stat som gjør det tyske menneske til midtpunkt for alle sine handlinger, er over 8 millioner gutter og piker samlet i en eneste veldig organisasjon, Hitler Jugend.

Det er kanskje det mest karakteristiske ved denne nye tyske 

ungdomsbevegelse at staten i overensstemmelse med prinsippet: Ungdom skal ledes av Ungdom, har betrodd denne ungdom selv å gjennomføre alle sine oppdragende oppgaver. Det er ikke her stedet å skildre hele dette omfattende og velsignelsesrike verk, i dets uhyre mangfold og omtang, organisasjonsarbeid, arbeidet for å oppdra og dyktiggjøre ungdommen, et arbeid som ble fullført på få år under ledelse av det tyske rikets ungdomfører. 

Vi skal her bare gi et inntrykk av livsinnstillingen og livs utformingen hos denne tyske ungdom, som nå ikke lenger er spaltet opp etter foreldrenes herkomst eller formue, etter yrke og religion, en ungdom som enten vokste opp i bløtaktig vellevent, eller sank ned i elendighet, som enten var på jakt etter falsk romantikk eller gikk til grunne sedelig og moralsk.

Ved siden av det å skape en enhet av den tyske ungdom og dens orientering, ledet av ideen om et uatskillelig folkefellesskap, var den viktigste oppgave å ta seg av ungdommens helse. Forutsetningen for dette oppdragelses arbeid er den erkjennelse at den enkeltes og folkets sunnhet er absolutt nødvendig for å bevare nasjonenes kraft og arbeidsevne. Det er ikke slik at bare Hitlerungdommens mannlige og kvinnelige leger gjennom stadig tilsyn sikrer ungdommens helse. De unge får selv lagt midlene i sin hånd til å bevare og fremme sine legemlige anlegg og ferdigheter gjennom en naturlig utforming av sitt liv. Det er ideen om ungdommens selvstyre også på dette felt.

Side om side med den omfattende helseorganisasjon og dens virksomhet har vi oppgaver som sport og legemsøvelser, som har til formål å dyktiggjøre undommen også på den fysiske kulturs område og på bredest mulig grunnlag. I dag får hele den tyske ungdom sportslig trening i Hitlerungdommen, som fører den mot stadig bedre sportslige resultater. Hitlerundommens rikssportstevne forteller for hvert år om en stadig sterkere, sunnere og innsatsdyktigere ungdoms fysiske framgang. 

Hitlerungdommen "Schulungs"- arbeid fører de unge gutter og piker inn i den nasjonalsosialistiske verdensanskuelses tankeverden og åpner de unge sinn.

Den tyske ungdomsbevegelse trenger sine egne fristeder og Hitlerundommen har derfor skapt sine egne hjem. Overalt i de tyske fylker finner vi disse ungdomshjem, som foruten sine tjeneste rom inneholder et fest rom og rom for spesielle arbeider som utføres av Hitlerungdommens flyver,- motor,- marine- og pionergrupper. Disse ungdommenes hus tjener både "Schulung", oppdragelse og fellesskapstanken. 

En særlig plass i Hitlerungdommens tjeneste inntar den kulturpolitiske oppdragelse som skal føre den unge tyske gutt og pike inn i det veldige området som heter tysk kulturs og kunsts skapende virke, og skal vekke og fremme sansen for kunsten og det skjønne og anspore til egen skapende innsats på det kulturelle området.

Den tyske ungdom har på denne måte allerede tilkjempet seg en betydelig plass i folkets kulturlive og skapt seg en egen stil i litteraturen og kringkastingen, musikken og filmen. I intimt samarbeid med partiets og statens kulturpolitiske institusjoner tar den tyske ungdom del ikke bare i nasjonens kulturelle innsats, men er i seg selv bærer av det nye skapende kulturarbeid i Tyskland.

Fellesskapet og naturen opplever Hitlerundommen i særdeleshet gjennom arvisse turer og leire, som tar de unge gutter og piker ut fra byene til landet, til fjellene, til skogen og sjøen. Disse turer og leire skal vekke ungdommens sans for naturen og det bånd som binder den til naturen. Samtidig skal den tyske ungdom på denne måte lære sitt hjemland direkte å kjenne.

En sentral rolle ved disse turer gjennom Tyskland spiller ungdomsherbergene, som er gått over fra rene natteherberger til nasjonalsosialistiske oppdragelses sentra.

Mens folk i industrialiseringens tid tid strømmet fra landet inn i byen og en ødeleggende bondepolitikk etter verdenskrigen ødela det tyske landbruk og også på sin side satte igang flukt fra landet, stemmer det med de nasjonalsosialistiske grunnsettinger om bondestandens verdi og betydning for folkets beståen, at ungdommen beveges til å vende tilbake til landet. Hitlerungdommens landtjeneste, som fører den tyske ungdom ut i landarbeidet og oppdrar den til det, står i denne idés tjeneste.

Det dreier seg her ikke på noen måte bare om en tidsbegrenset forholdsregel for å få arbeid i gang eller om en organisasjon for å anbringe unge arbeidsløse. Landtjenesten er et middel til å gjenopprette forbindelsen mellom de unge og bondelivet og gi dem en mulighet for å bygge opp en eksistens på landet. En betydningsfull plass i hele den tyske ungdoms utdannelsesarbeid inntar det sosialistiske ungdomsarbeid. Og det at Nasjonalsosialismen har satt det skapende arbeid i høysetet igjen, har fått den største betydning for utdannelsen av arbeidets rekrutter.

I det nåværende Tyskland har ungdommen, i fullkommen motsetting til det demokratiske England, uavhengig av herkomst og eiendom alle sjanser til å komme fram økonomisk og sosialt. Det mest synlige vitnesbyrd om de omfattende og mangfoldige muligheter den unge tysker har for yrkesmessig videreutdannelse, for å øke sitt arbeid og gå fram, er en institusjon som er uten sidestykke i verden, riksyrkekonkurranse.

Her har hele den arbeidende tyske ungdom høve til hvert år å vise sine kunnskaper og ferdigheter i en edel arbeidets kappestrid. Denne konkurranse skjer ikke på grunnlag av gamle dagers yrkes opplæringsmetoder eller eksamensvesen, også den "ufaglærte" kan være med og bevise sine ferdigheter. Hvert år bedømmes alle konkurranseresultatene etter yrkes- og sosialpolitiske retningslinjer. Dette hjelper den begavede unge i hans yrke. Han får offentlig hjelp til sin utdannelse.

Riksyrkekonkurransene bidrar samtidig til stadig å forbedre og videreutvikle den tyske ungdoms yrkesutdannelse. Videre har en i Tyskland skapt en organisasjon som tar seg særlig av de spesielle yrkesbegavelser, som har til formål å hjelpe de unge av alle yrker og arbeidsgrupper, som i riksyrkekonkurransene har vist seg å ligge over gjennomsnittet, til å øke sine prestasjoner ytterligere, og derved bane veien for dem til topps.

På denne måte fjernes alle økonomiske og sosiale hindringer og skapes muligheten for den fulle utfoldelse av evner og begavelse. Derved hjelper den Nasjonalsosialistiske stat alle unge til å nå den høyest mulige utvikling, uansett hvem de stammer fra eller hvor fattige deres foreldre er.

Dette utvalgets sosiale system er kanskje også en av grunnene at det tyske folks arbeidsinnsats ustanselig er økt på alle områder av det økonomiske, vitenskapelige og tekniske liv. 

Særlig vidtrekkende betydning har også den nasjonalsosialistiske stat arbeidstrygd for ungdommen, som i det gamle Tyskland bare var gjenstand for helt utilstrekkelige forsorgsforanstaltninger. Ungdommens arbeids trygd anser en i det nye Tyskland som forutsettingen for enhver yrkesmessig arbeids økning. De forholdsregler og regulativer som gjelder ungdommens arbeids trygd og som er bestemt av sosiale, hygieniske og oppdragelsespolitiske synspunkter, gjelder vesentlig fastsettelse av arbeidstiden, arbeidets utforming og feriene.

Mangelen på kvinnelig arbeidskraft og hjelp i hus, landbruk og pleie, førte til at Hitlerundommen tok initiativet til å utdanne de unge piker som står i underorganisasjonen "Bund Deutscher Madel" til arbeid i huset, til sosialt arbeid, f. eks. som pleiersker og til arbeid på landet og altså på denne måte utdanne og fremme de anlegg for disse kvinnelige arbeider som er til stede. 

Helt fra 1936 har BDM hatt husholdningsskoler med årskurser som staten har godkjent. Disse kurser forbereder de unge piker for alle yrker i forbindelse med oppdragelse og pleie, barnehagelærerinne, kommunal søster, pleierske i hjemmene, spebarnsøster, sykesøster osv. og har følgende krav: Koking, husarbeid, ernæringslære, kjøkkenarbeid, hagestell osv.

Dertil sport, turer, folkedans, sang og musikk. Samtidig satte en i gang såkalte "husstells-år", som den unge pike tilbringer i en passende husholdning hvor hun får praktisk undervisning i alt som har med husets økonomi og stell å gjøre. Særlig karakteristisk for de tyske pikers vesen og bestrebelser i dag er fellesskapsverket "Glaube und Schønheit", "Tro og Skjønnhet", som har som formål å videreutdanne de piker som har særlige forutsetninger og anlegg på alle livets forskjellige områder.

Noen arbeidsfellesskaper tar seg av den tyske oppdragelse og utdannelse og utdannelse eller utdannelsen for bondeyrket, eller i verdensanskuelse og politikk eller kulturelt arbeid. her oppdras de unge piker til å føle og tenke bevisst og sunt i alle spørsmål som gjelder livsførsel og livsutforming, og lære å bruke alle ting riktig og praktisk i det daglige liv. Videre får pikene en utdannelse, som f. eks. skal gi dem forstand på og sans og smak for klær og pynt, interiørarkitektur, festarrangementer, musikk osv. Målet for fellesskapsverket

"Glaube und Schønheit" kan vel best karakteriseres som en streben etter skjønnhet, harmoni mellom legeme, ånd og sjel og fullkommenhet.

Dette er den virkelige tyske ungdom, som sunn og sterk og stolt arbeider for å bli dyktig i legemlig og åndelig henseende, som i sine hjem pleier fellesskapstanken, som på sine turer og i sine leire vokser seg sammen med sitt land og sitt lands natur. 

Dette er den ekte tyske ungdom som kappes om å yte sitt beste i riksyrkeskonkurransene, som utfører skapende arbeid på tysk jord under landåret, som øser viten og kunnskap ved høyskolene, som skaper nytt land og gjør det fruktbart under arbeidstjenesten og som soldater blir oppdradd til mot og dyktighet og til p gjøre som innsats for å forsvare folkets rett til å leve. 

Denne ungdom har ikke noe til felles med den oppspaltede ungdom i plutokratiske land, som enten blir oppdradd til hovenhet, ødselhet, tilbedelse av pengene eller bløtaktighet eller går for lut og kaldt vann i de engelske industribyers og nød områders fattigkvarterer!

-Derfor kjempes det for Nasjonalsosialismen; For vi ønsker en vital fremtid for vårt folk og at kommende generasjoner skal kjenne sine røtter og tilhørighet til blod, jord og minne...

Så hvor dypt er egentlig havet?

-Nasjonalsosialisten.

-Om Soldatens Holdning Overfor Kvinner-

Hentet fra SS-Heftet - femte hefte. 1944.

Du er SS-mann.

D.v.s Du er ikke en mann som for en lønn sloss for en sak som ikke angår deg.

Som SS-mann representerer du ditt eget folk og ditt eget blod.

Dessuten representerer du SS - et fellesskap, en orden i folket ditt, som har gjort det til sin særlige oppgave å holde blodet rent og å øke rasens verdi.

Når du med våpen  i hand står ute i et fremmed land, så bærer du dobbelte forpliktelser: Ditt folk og SS må du representere med verdighet. Du opptrer uverdig, når du står med uniform går inn i vertshus og resturanter med kvinner som ikke deltar i ledelsen og kampen, fordi de ganske enkelt ikke har noen følelse for det. At det ikke er de ordentligste kvinner av disse folkene, det er noe som du kan tenke deg selv.

Disse kvinner, hvis brødre og menn dere har seiret over, vil neppe falle om halsen på deg av kjærlighet.

Hvilke følger det kan bli av en slik lettferdig omgang, det kan du vel tenke deg. Hvilken rett til rettferdig hardhet vil du kreve, hvis du lar det skure? Hvordan vil du kunne dømme klart og hvordan vil du bevare din opptreden, hvis du mister aktelsen for deg selv? Mange av dere er i denne krig gitt anledning til å ta på deg mer ansvar enn noengang i det fredelige vil. Dere må vise dere verdige for dette ansvar.

At der er tapre i kamp, det vet vi. At dere måtte lære å vise stolthet og disiplin, også når det gjelder geledd, det håper vi for vårt folks fremtids skyld.

Du skriver vel til meg?

Hva skal du gjøre når du har lest disse linjene? Også det vil jeg si deg. Du har to klare øyne, du har et ordentlig hjerte, du vet hvordan jeg har ment det. Du vet kanskje at en eller annen av kammeratene dine ikke oppfører seg som han burde. Til nå har du sett bort fra det og tenkt som så at det ikke angikk deg.

Tro meg, det angår deg, ja oss alle. Forsøk først med kammeratskap. Ta din venn tilside og tal fornuftig med ham. Fortell ham hva det er det kommer an på og i hvilken skjebnestime vårt folk står. Innprent ham, at Føreren ikke kan gi avkall på en eneste mann.

Tenk alltid på det, at de årene som du bærer i SS-runen, er noe som preger hele livet ditt. For en nordmann er disse årene avgjørende i livet. Ikke bare at den unge SS-frivillige blir til en mann, at brystet hans blir bredere, gangen fastere, blikket mere åpent og også ånden hans blir formet av hva han lærer i SS.

Orden, oppførsel, samvittighetsfullhet, punktlighet, oppofrelse og samfølelse. Ødelegg ikke minnene ved å være slapp med å etterkomme pliktene slik som folket venter av deg. Hvis du ikke passer på det, skader du  deg selv mest. Vi hadde en tid som representerte "retten til ens egen kropp". Det var den tiden som gav sin velsignelse når en neger giftet seg med en norsk dame og når nordmannen giftet seg med en jødinne, den tiden som støtet dem son drepte barnet i morslivet, hvis det ikke akkurat passet foreldrene.  

Forkjemperne for denne tiden, som i Tyskland er (ble) nedkjempet gjennom Nasjonalsosialismens Seier, står i dag på alle frontene mot oss. 

Hvis du selv tror at du med ditt liv og blod kan gjøre det som dine lyster byr deg, da hjelper du vårt folks motstandere og deres verdensanskuelse. Herre over deg selv er du i virkeligheten bare hvis du har kraft og stolthet nok til å leve etter de lovene som de beste av ditt folk og Germanske SS Norge går inn for.

-Bruno Brehm.

26.

Uklok mann

Skjønner alt, tror han,

Krøpet inn i sin krå;

Men ord til svar

Kan han aldri finne

Om folk vil fritte ham ut.

27.

Uklok mann

Mellom andre folk,

For ham er det tryggest å tie;

Ingen vet

At han ingenting kan,

Holder han tungen i tømme.

Håvamål.

--------------

Til mannen

Gi deg tid, skaff deg make

i et liv hvorhen ondskap vil vake.

Din forakt, en evig sjakt.

Alt du elsker - elsk det høyt!

Forbli en mann og tål en støyt!

Hver en tid kan du forandre

aldri hvil din lit hos andre.

Kjemp din kamp i dette liv,

det er ditt og bare ditt.

Gjør det verdig gjør det fritt

ellers lever du med ditt såvel forgitt.

Hver en byrde skal du bære

ellers tappes du for blod og ære

Hold deg våken hold deg rolig

vis deg voksen, vær fortrolig.

Vokt ditt hjem og vokt din ætt

det er hannens pliktig evighet

Ta farvel den dag du dør

tal vakre ord, vis ikke klør.

I barnas minne du så vel vil dømmes

I blod og jord vil du så gjenfødes

-Nasjonalsosialisten.

-Germansk Orden-

I stedet for Jødisk Kaos

"Idet skjebnen overga Russland til Bolsjevismen (kommunismen), berøvet den det russiske folk den intelligens, som hittil førte til, og garanterte dets beståen som stat.

For organisasjonen av et russisk statsbilde var ikke resultatet av slavedommens politiske evnet i Russland, men meget mer bare et merkelig eksempel på den statsdannede virksomhet av det germanske element i en mindreverdig rase. Således er tallrike mektige riker skapt her på jorden. lavtstående folkeslag med germanske organisasjoner og herrer som ledere, er mer enn en gang svulmet opp til mektige statsbilder og ble beståen så lenge rasekjernen i den skapende statsrase holdt seg.

I århundrer har Russland tært på denne germanske kjerne i sine ledende klasser. Denne kjerne kan i dag ansees som nesten fullstendig utryddet og opphørt. I dens sted er jøden trådt inn."

-Der Furer, i året 1924 i "Min Kamp".

*

Den av jøden Mardochais, kalt Karl Marx, utviklede lære, den såkalte marxisme, og i den videre utvikling til bolsjevismen påstås det at mennesket er påvirket av sin utvikling, i sin verd, eller intetsigenhet bare av innflytelser, som virket inn på det utenifra i dets livsstil. Når altså -ta for eksempel- en eller annen er særlig kraftig, stor og sterk, da ser marxismen det bare som en følge av en spesiell god ernæring og pleie. Likeledes betrakter han naturlig bedre karakter utelukkende som følgen av bedre oppdragelse. Han overvurderer dermed den ytre innflytelse likeoverfor virkningene av arveanleggene.

Han representerer et naturstridig standpunkt ved at han forsvarer alt menneskelige vesens opprinnelige likhet, mens nøyaktig det motsatte er det riktige; for livskampet lar akkurat som dyrenes kamp ute i naturen, bare de dyktivste komme opp. Den svakere går enten til grunne eller på leve i skyggen av den store. Aldri ville det gis noen som helst for for frihet i en alminnelig likhets stat, fordi den begavede alltid måtte føye seg etter flertallet av ubegavede eller mindreverdige.  

Det vet marxismens jødiske førere også helt nøye. De stammer jo selv fra en rase, som siden uminnelige tider nøye kjenner og følger lovene om arv. De vet meget godt at det ikke kan gis en alminnelig likhet og dermed et herredømme over massen, men at bare få er kalt til førere. 

For sine egne makt- og førerkrav forespeiler de imidlertid nasjonene muligheten til en alminnelig likhet og går derfor overalt nettopp til angrep, hvor den sosiale forskjell på grunn av manglende oppsyn fra statens side er blitt særlig krass.

I Russland lyktes de å komme til makten. Og straks ble det klart at de ikke tenkte på å omsette den marxistiske læres mål og grunnsettinger i praksis. Under foregivende av å knuse kapitalismen, ødela de brutalt og planmessig alt som gas av dyktige, skapende og anstendige mennesker i dette landet. Russlands ariske førerlag, som var oppblandet med en stor prosentssats germansk blod, gikk således til grunne og med det gikk også for alle tider de gode arveanlegg til grunne.

Men heller ikke den del av folket, som i alle nasjoner har vært kilden til en sunn fornyelse av samfunnet, nemlig bondestanden - slapp jødedommen av øynene. Ganske visst var den russiske bonde i tsartiden heller ikke gjennomsnittsbonden i Europa på noen måte voksen hva kultur og yteevne angår; ganske visst levde bonden også under det gamle regime i armod og primitivitet, fordi han manglet de nødvendige evner til å få noe ut av selv den fruktbareste jord. Men også i Russland var bondestanden i det minste biologisk sunn og barnerik. Også i Russland hang den ved eiendom, hjem, familie og religion.

-Elendige barn i Sovjet-Russland. 

Denne grusomme lidelsens vei for det russiske folk, vil det nå gjøres ende på, ønsker Adolf Hitler og alle som kjempet mot Bolsjevismen (kommunismen) - og også Marxismen. Alt jødisk tankegods.-

Men derfor kunne den ikke tåles av marxismens jødiske ledelse; for her hos bondestanden var det etter utryddelsen av de førende klasser det eneste sted, hvorfra det hadde kunnet utgå en nasjonal selvbesinnelse og dermed en motstand mot den bolsjevistiske ledelse, og den er også utgått fra den. Stalin uttalte det i de jødiske stats styreres navn. 

"Bøndene er de farligste klassefiender, det skader slett ikke, om det utryddes noe 10 millioner av dem. Før bonden, vår dødsfiende, eter oss opp, må vi for alltid legge ham bissel."

Således begynte det under bolsjevismen en lidelsesvei for bondestanden, som man ikke kan forestille seg.

Divisjon Wikings menn var vitne til den forferdelige elendighet og den for våre begreper ufattelige fattigdom, som den sovjetiske landsbefolkning levde i midt oppe i en rik natur. Målbevisst og med jødisk grusomhet ble den russiske bondestand undertrykt, pisket i statens kolchos, deportert til Sibiria og tvangsarbeidsleirene, helt enkelt skutt eller også sendt til babrikkene i byene, hvor de ble fullkomment ødelagt på legeme og sjel i det bunnløse proletariat. 

Istedet for disse utdøde bondefamilier er det kommet mennesker av indreasiatisk-mongolsk opprinnelse.

Således har man skjøvet det asiatiske blod gjennom det tidligere Russland helt opp til det finske, tyske og rumenske grense.

I Russland var derfor "Jødedommens seierskrone" blitt hele folkets "dødskrone"; en fare, som Adolf Hitler hadde forutsagt for det tilfellet at det skulle komme til en jødisk seier over hele menneskeheten. Og denne fare var allerede blitt kjempemessig og sto foran Europas porter. Der Furers heroiske å møte den, hans offerberedte soldater og tapre forbundsfeller vil engang dette Europa takke for sin innsats for et forsøk på at ikke dets blods lover ikke skulle bli ødelagt under jødisk tilkynnesle.

Nå må og skal historien være oss en læremester; for i dag kjenner vi allerede arvelærens lovmessighet og betydningen av å holde blodet rent (de av oss som er vitale til sinns og de av oss som ikke er marxister) og rikdommen av sunne og friske barn. Enn videre vet vi at bebyggelsen av et område bare kan bli vedvarende, når den levende forbindelse med moderlandet alltid blir opprettholdt og koloniområdet slutter sig umiddelbart til det. Således vil det kunne avverges for godt at noe germansk land og blod ennå en gang skal gå tapt noe sted.

*

Hva har den jødiske tanke gjort mot det moderne samfunn? Kapitalisme, grådighet, krig, klassekamp, kulturell rotløshet og rasekaos som sluttresultat!

Det er ikke mengden jøder - det er hvordan de viderefører sine tanker og planer - og hvordan de har lurt germaneren og andre folk til å gjennomføre de.

Denne mannen må kastes ut av alle sivilisasjoner og aldri mer få feste på noen folks rygg. Det gjelder alle raser og kulturer - især hos det skapende og kjærligste folket i verden - det Nordiske.

-Er det virkelig en marxistisk/kommunistisk tankegang vi ønsker i dagens Norge?

Svarer du ja, ansees du av naturen og den vitale seleksjon som en landsforræder og fortjener straff.

-Vi ønsker Germansk orden i stedet for dette jødiske kaos.

Mvh

Nasjonalsosialisten.

Noen ord av Friedrich Nietzsche

Selv om jeg ikke skal henge ut denne mannen under nasjonalsosialistisk ideologi, finnes det likheter.
Nietzsche var en filosof som hadde et enormt fokus på individet, og hvordan å styrke og ikke minst forbedre det. I denne artikkelen skal det ved hans ord poengteres at det ikke er noe som heter at "Alle er like".

Jeg gå enkelt til grunn, så tolker jeg den som en individdyrkelse. At pøbelen er mengden som SELV ikke ønsker å skille seg ut for den klarer ikke selv å være bedre eller bare unik - et overmenneske.
De som må lene seg hensynsløst til markedet og dets normer og doktriner er hva som kan holde overmenneske fra å gå over broen.

-Om Det Høyere Mennesket-

Da jeg første gang kom til menneskene,
da begikk jeg eneboerdårskapen, den store dårskap; jeg stilte meg opp på Markedet.
Og da jeg talte til alle, talte jeg til ingen. Men om aftenen var linedansere mitt selskap, og lik; og jeg selv var nesten et lik.

Men med den nye morgen kom en ny sannhet til meg:
da lærte jeg å si: "Hva angår meg vel marked, og pøbel og pøbellarm og lange pøbelører!"
Dere høyere mennesker, lær dette av meg: på markedet tror ingen på høyere mennesker. Og vil dere tale der, vel og bra! Men pøbelen plirer: "Vi er alle like."

 "Dere høyere mennesker," - slik plirer pøbelen - "der finnes ingen høyere mennesker, vi er alle like, menneske er menneske; For Gud - er vi alle like!"
For Gud! - Men nå døde denne Gud. Men for pøbelen vil vi ikke være like.
Dere høyere mennesker, gå bort fra markedet!

For Gud! - Men nå døde denne Gud! (Den Kristne Gud) Dere høyere mennesker, denne Gud var deres største fare. Først når han ligger i graven, er dere gjenoppstått. Først nå kommer den store middag, først nå blir det høyere mennesket - herre.
Forstod der dette ord, å mine brødre? Dere er forskrekket: svimler deres hjerter? Åpner avgrunnen seg her for dere? Bjeffer helveteshunden her mot dere? Nå vel! Friskt mot! Dere høyere mennesker! Nå først er menneskefremtidens fjell i fødselsveer. Gud døde: nå vil vi, - at overmennesket skal leve.

De mest bekymrede spør i dag: "Hvorledes skal mennesket bli bevart?" Men Zarathustra spør som den eneste og første: "Hvorledes skal mennesket blir  overvunnet?"
Overmennesket ligger meg på hjertet, det er det første og eneste for meg,- og ikke mennesket: ikke den neste, ikke den fattige, ikke den som lider mest, ikke den beste - Å, mine brødre, det jeg kan elske ved mennesket, det er at det er en overgang og en undergang. Og også ved dere er det meget, som får meg til å elske og håpe.
At dere forakter, dere høyere mennesker, det får meg til å håpe. De store foraktere er nemlig de store høyaktere. At dere er fortvilte, ved det er der meget å ære. For der lærte ikke hvorledes dere skulle underkaste dere, dere lærte ikke de små klokhetene.

I dag nemlig, er de små folkene blitt herre.: De preker alle underkastelse og nøysomhet og klokhet og flid og hensyn og de små dyders lange og-så-videre. De er som av et kvinneslag, det som stammer fra trellens art og vis, og spesielt fra pøbelmiskmasket: Dette vil nå bli herre over all menneskeskjebne - å, avskyelig! Avskyelig! Avskyelig!
Dette spør og spør og blir ikke trett: "Hvorledes bevarer mennesket seg selv best, lengst, mest behagelig?"
Dermed  - er de dagens herrer.
Overvinn disse dagens herrer, å mine brødre, - disse små folk: de er overmenneskets største fare! Overvinn, dere høyere mennesker, de små dyder, de små klokheter, sandkorn-hensynene, det myldrene maurtuve liv, det ynkelige velbehag, denne "de flestes lykke"-! Og fortvil heller enn å underkaste dere. Og sannelig, jeg elsker dere for dette at dere ikke vet hvorledes dere skal leve i dag, dere høyere mennesker!
Slik nemlig, lever dere best!

-Slik Talte Zarathustra.

Raseblanding -

En inhuman Utvikling og en Inhuman Handling!

Hold folket høyt og hellig 

Villedet sjelsliv i det blannede mennesket - en definisjon.

Så villedet sjelsliv? Hvordan han dette være mulig å beskrive i prinsipp, eller bare i en enkel og forkortet kontekst?

La oss tenke over hva vi har lest når det kommer til de forskjellige genene som etter hvert ønsker å bli dominate. Altså om mor og far er fra to forskjellig raser, vil det i senere generasjoner oppstå konflikt i form av at begge genene ser seg dominante og mister evnen til å tilpasse seg hverandre. Noe som i all grunn er logisk og naturlig.

Som om man blander oljer i en blandemaskin, vil etter hvert oljene begynne å adskille seg fra hverandre. Det samme er å konkludere med i genetikken. (Som følge av studier)

Men hva med sjelen?

En ting er kjeveben og lenger eller størrelser på andre lemmer. Men vil ikke også de forskjellige strukturene i hjernen også påvirkes? Det er det vi skal frem til. Hjernen er riktig nok et organ, men inneholder flere elementer.

Hjertet består av flere kamre, men er ikke på langt nær like komplekst som hjernen.

Disse differensieller vil selvfølgelig påvirke sjelslivet. En hjerne er et energi genererende organ, og genererer derfor en helt unik energi fra person til person, men også fra rase til rase. Derfor kan vi konkludere med at ustabiliteter kan og vil oppstå hos den som er raseblandet. Dette vil selvfølgelig føre til komplikasjoner hos enkeltindividet eller en ubetydelig og blandet storrase – derfor er det rent inhumant å blande raser av hensyn til avkommet og dets omverden.

Den energien som genereres hos den som måtte bli født uren og blandet, vil ikke være lik den ene eller den andre rase overhodet. Dette vil gå på bekostning av instinkter, assosiasjonsevner, verdiforståelses evner og også evnen til å føle sympati.

Kreativitet og spirituelt liv, samt oppfattelsen av disse, vil komme i konflikt med individets eller den ubetydelige storrasens forståelse og utfoldelse av disse emner. De vil ikke være opprinnelige, men en villedet flokk med humanoide individer som strever i et rotløst intet. Dette er derfor inhumant å blande raser, da det går på bekostning av hele verdenssamfunnet på en negativ måte.

Villedet sjelsliv er den verste sykdom – for den varer hele livet ut. Å ikke motsette seg en slik utvikling er å lukke øynene for en åpenbar degenerering og folkemord.

Vi må motsette oss all utvikling som vil føre til rasekaos.