Noen ord av Friedrich Nietzsche

Selv om jeg ikke skal henge ut denne mannen under nasjonalsosialistisk ideologi, finnes det likheter.
Nietzsche var en filosof som hadde et enormt fokus på individet, og hvordan å styrke og ikke minst forbedre det. I denne artikkelen skal det ved hans ord poengteres at det ikke er noe som heter at "Alle er like".

Jeg gå enkelt til grunn, så tolker jeg den som en individdyrkelse. At pøbelen er mengden som SELV ikke ønsker å skille seg ut for den klarer ikke selv å være bedre eller bare unik - et overmenneske.
De som må lene seg hensynsløst til markedet og dets normer og doktriner er hva som kan holde overmenneske fra å gå over broen.

-Om Det Høyere Mennesket-

Da jeg første gang kom til menneskene,
da begikk jeg eneboerdårskapen, den store dårskap; jeg stilte meg opp på Markedet.
Og da jeg talte til alle, talte jeg til ingen. Men om aftenen var linedansere mitt selskap, og lik; og jeg selv var nesten et lik.

Men med den nye morgen kom en ny sannhet til meg:
da lærte jeg å si: "Hva angår meg vel marked, og pøbel og pøbellarm og lange pøbelører!"
Dere høyere mennesker, lær dette av meg: på markedet tror ingen på høyere mennesker. Og vil dere tale der, vel og bra! Men pøbelen plirer: "Vi er alle like."

 "Dere høyere mennesker," - slik plirer pøbelen - "der finnes ingen høyere mennesker, vi er alle like, menneske er menneske; For Gud - er vi alle like!"
For Gud! - Men nå døde denne Gud. Men for pøbelen vil vi ikke være like.
Dere høyere mennesker, gå bort fra markedet!

For Gud! - Men nå døde denne Gud! (Den Kristne Gud) Dere høyere mennesker, denne Gud var deres største fare. Først når han ligger i graven, er dere gjenoppstått. Først nå kommer den store middag, først nå blir det høyere mennesket - herre.
Forstod der dette ord, å mine brødre? Dere er forskrekket: svimler deres hjerter? Åpner avgrunnen seg her for dere? Bjeffer helveteshunden her mot dere? Nå vel! Friskt mot! Dere høyere mennesker! Nå først er menneskefremtidens fjell i fødselsveer. Gud døde: nå vil vi, - at overmennesket skal leve.

De mest bekymrede spør i dag: "Hvorledes skal mennesket bli bevart?" Men Zarathustra spør som den eneste og første: "Hvorledes skal mennesket blir  overvunnet?"
Overmennesket ligger meg på hjertet, det er det første og eneste for meg,- og ikke mennesket: ikke den neste, ikke den fattige, ikke den som lider mest, ikke den beste - Å, mine brødre, det jeg kan elske ved mennesket, det er at det er en overgang og en undergang. Og også ved dere er det meget, som får meg til å elske og håpe.
At dere forakter, dere høyere mennesker, det får meg til å håpe. De store foraktere er nemlig de store høyaktere. At dere er fortvilte, ved det er der meget å ære. For der lærte ikke hvorledes dere skulle underkaste dere, dere lærte ikke de små klokhetene.

I dag nemlig, er de små folkene blitt herre.: De preker alle underkastelse og nøysomhet og klokhet og flid og hensyn og de små dyders lange og-så-videre. De er som av et kvinneslag, det som stammer fra trellens art og vis, og spesielt fra pøbelmiskmasket: Dette vil nå bli herre over all menneskeskjebne - å, avskyelig! Avskyelig! Avskyelig!
Dette spør og spør og blir ikke trett: "Hvorledes bevarer mennesket seg selv best, lengst, mest behagelig?"
Dermed  - er de dagens herrer.
Overvinn disse dagens herrer, å mine brødre, - disse små folk: de er overmenneskets største fare! Overvinn, dere høyere mennesker, de små dyder, de små klokheter, sandkorn-hensynene, det myldrene maurtuve liv, det ynkelige velbehag, denne "de flestes lykke"-! Og fortvil heller enn å underkaste dere. Og sannelig, jeg elsker dere for dette at dere ikke vet hvorledes dere skal leve i dag, dere høyere mennesker!
Slik nemlig, lever dere best!

-Slik Talte Zarathustra.