Om lesningen

Å være nasjonalsosialist eller å virkelig forstå hva nasjonalsosialisme er, er man nødt til å lese bøker og å opplyse seg om hvorfor og hvor motivasjonen til denne ideologi stammer ifra. Mange tror kanskje at den hovedsakelig stammer ifra tanken om "den rene rase og kultur" alene. Men å forstå den politiske agenda og totale vilje til frihet for hele folket, er en helt annen historie.
Uansett er det nødvendig for alle nasjonalsinnede individer å lese seg til forståelsen av det nødvendige, og ikke rote seg for dypt inn i all annen innvikling.

Hitlers egne ord - fra Min Kamp (Mein Kampf)

"Å lære historie, det er å søke og finne de krefter som har vært årsaken  til de resultater vi side ser for våre øyne som historiske hendinger.
Kunsten å lese og lære er her også: å merke seg det vesentlige, glemme det uvesentlige.
Det ble kanskje avgjørende for mitt fremtidige liv at jeg nettopp i historie var så heldig å få en lærer som forstod som få å la dette synspunkt bli enerådende i undervisningen og leksehøringen. Dette kravet var legemliggjort på en ideell måte hos den lektor jeg hadde ved realskolen i Linz, dr. Leopold PÖtsch.
Han var en gammel herre med et vennlig, men likevel bestemt vesen, som særlig med sin glimrende veltalenhet greide ikke bare å fengsle oss, men virkelig å rive oss med. 
Jeg er ennå rørt av tanken på den gråhårede mann som ofte med sin ildfulle fremstilling fikk oss til å glemme nutiden, trollet oss tilbake til forgangne tide, og ut fra årtusenes tåkeslør gjorde den tørre historiske overlevering til lys levende virkelighet. Så vi ofte satt helt opplgødd eller rørt til tårer.

Mitt hell å få en slik lærer var så mye større fordi han forstod å kaste nutidens lys over fortiden, og å trekke konsekvenser av fortiden for nutiden av den. Slik fikk han oss, mer enn noen annen, til å forstå de aktuelle problemer som dengang opptok oss. Vår barnslige nasjonale fanatisme ble ham et middel til å oppdra oss, da han svært ofte appellerte til den nasjonale æresfølelse og ordnet på den måten fortere opp blant oss villstyringer enn det ville vært mulig med andre midler.

Med det samme min interesse for det sosiale spørsmål var vakt, tok jeg også til å studere det grundig. Det var en helt ukjent verden som her åpnet seg for meg. I årene 1909 og 1910 var det også kommet en forandring i mine egne forhold, så jeg ikke lenger behøvde tjene mitt brød som hjelpearbeider. Jeg arbeidde alt den gang selvstendig som beskjeden tegner og akvarellist. Så sørgelig lite fortjenesten var på dette - det var nesten ikke til å leve av - , så var det likevel heldig for det livskall jeg hadde valt meg. Nå var jeg ikke dødstrett når jeg kom hjem om kvelden, så nå kunne jeg kikke i en bok uten straks å duppe av. Det arbeide jeg nå hadde, var jo så å si en del av mitt fremtidige yrke. Nå var jeg også herre over min tid og kunne inndele den bedre enn det før hadde vært mulig for meg.

Jeg malte for å tjene til brødet og lærte fordi jeg hadde glede av det. Slik greidde jeg også å utfylle anskuelseundervisningen jeg fikk i de sosiale problemer, med de nødvendige teoretiske studier. Jeg leste omtrent alt jeg kunne komme over av bøker på det området og fordypet meg ellers i mine egne tanker. Jeg tror nok mine omgivelser den gang holdt meg for en særling. At jeg dessuten med ildhug dyrket min kjærlighet til bygningskunsten (arkitektur), sier seg selv.
Den var, syntes jeg, ved siden av musikken dronningen blant de skjønne kunster, og å holde på med den var derfor ikke noe arbeid, men den høyeste lykke. Jeg kunne lese og tegne til langt på natt, og ble aldri trett. Slik styrket jeg min tro på at min skjønne fremtidsdrøm skulle bli virkelighet, selv om det skulle gå mange år. Jeg var helt sikker på at jeg skulle skape meg et navn som byggmester. At jeg dessuten også hadde stor interesse for alt som hadde med politikk å gjøre, syntes jeg ikke betydde så mye. Tvert imot: det stod for meg en selvfølgelig plikt for et hvert tenkende menneske. Den som ikke hadde forståelsen av det, mistet enhver rett til å kritisere og klage. Også her leste jeg og lærte en god del. 

Nå mener jeg sikkert noe annet med å "lese" enn det store gjennomsnitt av vår såkalte "intelligens". 
Jeg kjenner folk som leser kolossalt, bok etter bok, bokstav for bokstav, og som jeg likevel ikke kan kalle "belest". De "vet" nok ustyrtelig mye, men deres hjerne har ikke evnen til å ordne og registrere det stoffet de får inn. De eier ikke evnen til å skjelne mellom det verdifulle i en bok og det verdiløse, for så å oppta i seg for alltid det første, og helst ikke se det andre, eller iallfall ikke dra på det som på en annen unyttig ballast. Heller ikke det å lese er jo et mål i seg selv, men et middel til å nå et mål. 

I første rekke skal lesningen hjelpe til å fylle den ramme ens evner og anlegg har trukket opp; den skal altså gi verktøy og byggestoff til det hver enkelt har bruk for i sitt yrke, helt likegyldig om det gjelder bare å tjene til det daglige brød eller en akter til å følge et høyere kall; men i annen rekke skal lesningen gi en et alment verdensbilde. Men i begge tilfelle er det nødvendig at det en nettopp har lest, i en enkelt bok eller i en rekke bøker, ikke blir oppmagasinert som hukommelsestoff i hjernen, men inngår som små mosaikksteiner i det allmenne verdensbilde, tar den plass som tilkommer det og dermed hjelper til å forme dette bildet i leserens sinn.
Ellers blir det et håpløst rot av tilfeldige kunnskapsbrokker som er helt uten verdi, men gjør den stakkars innehaveren både selvgod og innbilsk. For nå tror han for alvor at han er "dannet", at han forstår noe av livet, at han har kunnskaper, mens han i virkeligheten ved hver ny tilvekst av den slags "dannelse" blir mer og mer fremmed for verden, inntil han til slutt ender enten på en anstalt eller som "politiker" i et parlament."

Adolf Hitler - Min kamp. ( Link til boken i PdF fil)

En nasjonalsosialist bør derfor lese hva som er relevant for hans eller hennes utvikling for videre og dypere forståelse for hva nasjonalsosialisme egentlig er.
For det er ikke bare en religion - et livssyn - en ideologi, men så sannelig også en total politisk kamp for folkefrihet og folkefellesskap. Folkefriheten og folkefellesskapet har mange fiender; altså har nasjonalsosialistens kjærlighet mange motpoler i dag. En av disse for eksempel frimureriet. Jeg oppfordrer alle til å sette seg godt inn i frimureriets verdensvirke og hvordan disse spiller på lag med jordens verste parasitter - jødene. 

Jeg vil herved sitere Eugen Nielsens forord i følgende bok. Utgiver av boken; Frimureriets Avsløring. 
Skrevet av Generalfeltmarskalk, Erich Ludendorff.

"Jødenes arbeide for å vinne verdensherredømmet er kamoflert på mange måter. En av disse er den internasjonale frimurerordenen. En annen den katolske jesuiterorden, der som bekjent grunnedes av jøden og frimureren Ignatius av Loyola. Det var han som hadde til valgspråk: - Hensikten helliger midlet. - Som man ser et typisk jødisk prinsipp. - På samme måte også med frimureriet 
For mange står frimureriet som noget hemmelighetfullt, for andre kun som en forening der morer seg med p pleie en hel del latterlige seremonier, og for atter andre som rett og slett en gjensidig hjelpeforening for sine medlemmer. Men for de aller færreste står frimurerordenen som det den virkelig er, nemlig et internasjonalt forbund med losjer i alle siviliserte land, som i sin innerste kjerne er nasjonalfiendtlig. - Denne orden ledes av jødene.

De skandinaviske losjer er kun underbruk av de over dem stående og styrende utenlandske losjer. Vi vet jo f. eks. at Den Store Norske Landslosje er den Xde frimurer provins, Sverige den 1Xde frm. prov. og Danmark den V111de frm. prov.
Egentlig kan man tale om én losje - en omfattende verdens frimurerlosje. Hvad mange heller ikke kjenner til er, at den utbredte Odd-Fellow orden er like meget tilsluttet det internasjonale frimureri, som alle andre. 
- Alle "brødre" på jorden danner én losje og et broderskap. Medlemmene i disse losjer og da særlig i de lavere grader kjenner lite eller intet til hvilken brikke deres losje er i det store jødiske spill. De skjønner ikke at hele frimureriet er det rene bedrag enhver fedrelandssinnet mann. 
Frimurerene i høyere grader derimot er blitt så infisert av jødisk - frimurerisk tankegang at de enten ikke ser stillingen eller de etter evleggelsen av de mage hårreisende og umoralske eder og løfter ikke finner noen vei tilbake uten å bryte Salomoseglets taushetsløfte." Oslo, August 1929.


For alle der ute som ønsker å lese, er det en mulighet for å skrive ut de bøkene som man kanskje ellers aldri ville fått tak i. Da tenker jeg for eksempel på Nye Nasjonal Samlings bok database, hvor bøkene kan lastes ned i PDF filer. Det er selvfølgelig mye det offentlige bibliotek kan stå til tjeneste med om man forhører seg. 

Kunnskap er lys...

Heil og Sæl!